Bjørkehaugen (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{nn}}
(→‎Skyld: ref)
({{nn}})
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard (nynorsk)
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Bjørkehaugen
| navn          = Bjørkehaugen
Linje 8: Linje 9:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          = Jostedalen
| sted          = [[Jostedalen]]
| kommune      = Luster
| sokn          = [[Jostedalen sokn|Jostedalen]]
| fylke        = Sogn og Fjordane
| kommune      = [[Luster kommune|Luster]]
| fylke        = [[Sogn og Fjordane]]
| gnr          = 202
| gnr          = 202
| bnr          = 7
| bnr          = 7
Linje 30: Linje 32:


==Sterkt skadd av breen==
==Sterkt skadd av breen==
Framrykkinga til Nigardsbreen øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 heiter det at "intet korn paa denne part kan komme til modenhed, thi det fandtes nu end ikke knept formedelst Jisfieldets fra sig givende kulde".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1146 Avtaksforretningar i Jostedalen (1742)] (Jostedal historielag)</ref> Sidemorena fortel at Nigardsbreen berre låg kring 100 meter frå tunet i Bjørkehaugen i 1740-åra, så mykje av slåtte- og beitemarkene til bruket må ha vore øydelagt attåt dei vonlause vilkåra for korndyrking. Synsforretninga konkluderte òg med at "det beholdne af denne part synes ikke at kand blive andet end til een Øde gaards beite eller slott for de andre nærliggende Jorder". Like fullt var det ein husmann (under Åsen) i Bjørkehaugen på dette tidspunktet, og Lars Øyane meiner det var kontinuerleg busetnad her. Den fråflytte Nigard vart i 1742 stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] for detaljar og referansar.)
Framrykkinga til [[Nigardsbreen]] øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 heiter det at "intet korn paa denne part kan komme til modenhed, thi det fandtes nu end ikke knept formedelst Jisfieldets fra sig givende kulde".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1146 Avtaksforretningar i Jostedalen (1742)] (Jostedal historielag)</ref>  
 
Sidemorena fortel at Nigardsbreen berre låg kring 100 meter frå tunet i Bjørkehaugen i 1740-åra, så mykje av slåtte- og beitemarkene til bruket må ha vore øydelagde attåt dei vonlause vilkåra for korndyrking. Synsforretninga konkluderte òg med at "det beholdne af denne part synes ikke at kand blive andet end til een Øde gaards beite eller slott for de andre nærliggende Jorder". Like fullt var det ein husmann (under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]]) i Bjørkehaugen på dette tidspunktet, og Lars Øyane meiner det var kontinuerleg busetnad her. Den fråflytte Nigard vart i 1742 stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]].)


==Tidleg lokalt eige==
==Tidleg lokalt eige==
Linje 37: Linje 41:
Bjørkehaugen kom under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]] då Nitter (død 1724) eller arvingane hans snart selde vidare til [[Anders Olson Åsen]]. Etter ei deling gjennom to skifte i 1729 og 1736 vart bruket samla att 4. april 1737 då Anna Sjursdotter, enkja etter [[Anders Olson Åsen]], vart eigar. Sonen [[Ole Anderson Åsen]] overtok 22. oktober 1756 bruket etter mor si, og han selde vidare til sonen sin, Anders Olson, 14. april 1779. Frå 1742 til ut i 1770-åra vart Bjørkehaugen nemnd som ein husmannsplass under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]].
Bjørkehaugen kom under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]] då Nitter (død 1724) eller arvingane hans snart selde vidare til [[Anders Olson Åsen]]. Etter ei deling gjennom to skifte i 1729 og 1736 vart bruket samla att 4. april 1737 då Anna Sjursdotter, enkja etter [[Anders Olson Åsen]], vart eigar. Sonen [[Ole Anderson Åsen]] overtok 22. oktober 1756 bruket etter mor si, og han selde vidare til sonen sin, Anders Olson, 14. april 1779. Frå 1742 til ut i 1770-åra vart Bjørkehaugen nemnd som ein husmannsplass under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]].


Det vart Anders som 7. juni 1781 selde bruket til Ole Jetmundson som vart den fyrste brukaren i Bjørkehaugen som åtte bruket sjølv. Bjørkehaugen vart dermed det fjerde siste bruket i Jostedalen som vart sjølveigarbruk.
Det vart Anders som 7. juni 1781 selde bruket til Ole Jetmundson som vart den fyrste brukaren i Bjørkehaugen som åtte bruket sjølv. Bjørkehaugen vart dermed det fjerde siste bruket i Jostedalen som vart sjølveigarbruk. (Sjå meir under [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]].)


==Gardshusa==
==Gardshusa==
Linje 60: Linje 64:


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=34&filnamn=f18011427&gardpostnr=17#nedre «Bierchehaugen»] i folketeljinga 1801 (Digitalarkivet)
*{{folketelling|bf01058399000190|Bierchehaugen|1801|Jostedal prestegjeld|nn}}.
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 629-636. ([http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034#&struct=DIV660 Digital utgåve, NBdigital])
*{{folketelling|bf01037352000096|Bjørkehaugen|1900|Jostedal herred|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000771|Bjørkhaug|1910|Jostedal herred|nn}}.
*{{Øyane 1994}} Side. 629-636.


[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Garder i Luster kommune]]
[[kategori:Garder]]
 
[[Kategori:Luster kommune]]
{{Infoboks gardsbruk
{{Artikkelkoord|61|39|36|N|7|16|28|Ø}}
| navn          = Bjørkehaugen
{{nn}}
| gnr          = 202
| bnr          = 7
| sokn          = Jostedalen
}}
 
{{koord ramme|61|39|36|N|007|16|28|Ø}}

Navigasjonsmeny