Bjørum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
Bjørum tilhørte [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Senere også [[Asker kirke]]. Ved [[reformasjonen]] ble gården [[krongods]] og i 1668 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frantzen]], og kom således under [[Nesøygodset]].
Bjørum tilhørte [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Senere også [[Asker kirke]]. Ved [[reformasjonen]] ble gården [[krongods]] og i 1668 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frantzen]], og kom således under [[Nesøygodset]].


Fra 1674 kom [[Bærums Verk]] inn som eier etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av [[Bjørumskogen]] med de såkalte [[Holmevannsplassene]]. Bjørum hadde to brukere i [[middelalderen]], men etter [[Svartedauden]] bare én.
Fra 1674 kom gården under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av [[Bjørumskogen]] med de såkalte [[Holmevannsplassene]]. Bjørum hadde to brukere i [[middelalderen]], men etter [[Svartedauden]] bare én.


Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.
Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.
Skribenter
95 938

redigeringer