Bjørum (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørum
Bjørum i Bærum.jpg
Gården sett fra vest
Rydda: Yngre jernalder
Utskilt: Frogner
Sted: Skui, mye av utmarken er del av Sollihøgda
Kommune: Bærum
Fylke: Viken
Gnr.: 67
Ant. bruksnr.: 14 bruk, 16 husmannsplasser
Type: Matrikkelgård
Adresse: Bjørumveien 10
Postnummer: 1340 Skui

Bjørum er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 67. Den var en fullgård som i yngre jernalder skal være bosatt fra nabogården Frogner. Det gamle navnet var Biarefni, som betyr gårdemne.

Historie

Bjørum tilhørte Tanum kirke og Nonneseter kloster. Senere også Asker kirke. Ved reformasjonen ble gården krongods og i 1668 kjøpt av Knud Frantzen, og kom således under Nesøygodset.

Fra 1674 kom gården under KreftingfamilienBærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av Bjørumskogen med de såkalte Holmevannsplassene. Bjørum hadde to brukere i middelalderen, men etter Svartedauden bare én.

Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor Bjørum Sag senere ble bygd.

Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Bjørum setretGotland, Burås og Toverudseter i Vestmarka.

Vestre Bjørum

Bruksnr. 67/1 i Bjørumvn. 12 på Skui, hadde i 1826 70 mål innmark, og en besetning på 2,5 hester, 8 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 30 favner ved. Hovedbygningen fra ca. 1716 og bryggerhuset er satt i stand av Riksantikvaren og fredet. Bjørumskolen ligger på Vestre Bjørum. I kjelleren var det potetkjeller. Skolen var i bruk mellom 1866 og 1880. I Bjørumsdalen ligger «Småskolen», som var i bruk til 1901.

I 1939 hadde gården et samlet areal på 546 dekar, hvorav 146 dekar var til jordbruk og 400 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 2 kalver, 2 unge okser, 4 kviger, 10 kyr, 6 smågris, 2 purker og 40 høns. Det ble dyrket 11 dekar vårhvete, 14 dekar bygg, 20 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 1 dekar fôrnepe, 1 dekar kålrot og 6 dekar fôrbete. I hagen var det 86 frukttrær og 15 bærbusker.

Hvile

Husmannsplassen Hvile ovenfor Bjørum, sag som lå under Vestre Bjørum, ble utvidet til et småbruk. Ved en veiutvidelse i 1970 ble det funnet et hvalskjelett ved Hvile. Gården driver i dag gras- og kornproduksjon.

Østre Bjørum

Bruksnr. 67/2 i Bjørumv. 10 på Skui, hadde i 1826 85 mål innmark, og en besetning på 2,5 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. Utsæden var på hele 13 tønner korn og 14 tønner poteter.

I 1939 var gården på 648 dekar, hvorav 128 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 1 kalv, 2 okser, 3 kviger, 14 kyr, 10 svin, 7 smågris og 16 høns. Brukeren John Hansen dyrket 18 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter og 12 dekar fôrbete. I hagen var det 12 sommerepletrær, 4 pæretrær, 7 plommetrær, 12 ripsbusker, 9 stikkelsbærbusker og 3 solbærbusker.

Våningshuset i nåværende form er bygd i 1835 og er restaurert av Riksantikvaren. Gården driver i dag med gras- og kornproduksjon.

Bjørum Sag

Demningen til dammen til Bjørum Sag nederst i Kjaglidalen
Foto: AB-leksikon

Utdypende artikkel: Bjørum Sag

Gårdsnr. 67/3 og 8 med dam, ble bygd i 1853 på Østre Bjørum gårds grunn. I 1873 ble saga solgt til Drammens Damphøvleri, som i 1898 solgte den videre til forstkandidat Guttorm Andresen. Saga var i bruk til 1964. Tømmeret til saga ble fløtet ned Isielva i Kjaglidalen. I hagen på saga var det 15 frukttrær og 15 bærbusker.

Bråtan

Bruksnr. 67/9, var opprinnelig en finneplass, så en leilendingsplass under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Nordre Jammerdal

Bruksnr. 67/10, ligger på en hylle med Risfjellet i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra Isielva, slik at senere eiere kalte plassen Solstad, og veien dit opp Jomarveien, etter eiernes fornavn, Johan og Margit Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.

Nordre Ullbråtan

Bruksnr. 67/13, ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.

Søndre Ullbråtan

Bruksnr. 67/14 het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.

Rustan

Rustan i Vestre Bærum er sannsynlig den eldste bosettingen i Finneskogområdet som lå under Bjørum gård. Den skal være ryddet i middelalderen. I 1451 ble Rustan gitt til Nonneseter kloster. Rundt 1820 ble Rustan delt i to, Store Rustan og Lille Rustan, som i dag heter Søndre Ullbråtan. Rustan lå nord for Nordre Ullbråtan, og de gamle husene er borte. Bjørum hadde fra tidlig på 1900-tallet en sirkelsag ved Rustan.

Bakken

Bruksnr. 67/4 het tidligere Brynsbakken og var en leilendingsplass under Bærums Verk som ble etablert ca. 1780. Plassen ble flyttet 150 m vestover i 1919. Bakken var på 52 dekar jordbruksareal, men hadde ingen skog. Brukeren hadde 2 hester, 2 kalver, 2 okser, 1 kvige, 7 kyr, 10 fetesvin og 3 høns. Plassen dyrket 3 dekar vårhvete, 7 dekar bygg, 10 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 3 dekar poteter og 3 dekar kålrot. I hagen var det 23 frukttrær og 15 bærbusker. Bærums Verk solgte i 1953 plassen med 100 dekar skog til brukeren Karl A. Rustan.

Husmannsplasser

Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: Gotland, Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved Bjørumfossen skal det ha vært en sløe, en fast fangstinnretning for fisk.

Nypefoss bro over Rustanelva fra 1858 ble sprengt av norske styrker i april 1940, men raskt bygd opp av tyskerne.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bjørum (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9331176° N 10.4428915° Ø