Bjerkøya (øy i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger inn tekst fra AB-leksikon)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|B10 BJERKØYA.jpg|Bjerkøya fotografert fra sør i 2004. I forgrunnen ligger Bjerkøyskjæra, bakenfor ser man Konglungen.|Karl Braanaas}}
{{thumb|B10 BJERKØYA.jpg|Bjerkøya fotografert fra sør i 2004. I forgrunnen ligger Bjerkøyskjæra, bakenfor ser man Konglungen.|Karl Braanaas}}
Bjerkøya, øy i Asker, sørøst for Konglungen, 0,27 km2.
'''[[Bjerkøya (øy i Asker)|Bjerkøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune|Asker]], sørøst for [[Konglungen (Asker)|Konglungen]]. Den har et areal på 0,27 km².


«Synden for Bryndøen ligger en gandske liden Øe Birkeøen, hvorpaa Boer een øede eller fierdings Gaards Mand, og samme Øe er noegit nær imod Røegen Sogn», skrev Asker-presten i 1745.
«Synden for [[Brønnøya (øy i Asker)|Bryndøen]] ligger en gandske liden Øe Birkeøen, hvorpaa Boer een øede eller fierdings Gaards Mand, og samme Øe er noegit nær imod [[Røyken sokn|Røegen Sogn]]», skrev Asker-presten [[Frantz Vogelius (1699–1755)|Frantz Vogelius]] i 1745.


Her finnes også gravrøyser. Øya tilhørte Hans Wisby ca. 1678. Bjerkøya nevnes i skiftet etter Svend Brynildsen i 1719.
Her finnes også gravrøyser. Øya tilhørte Hans Wisby ca. 1678. Bjerkøya nevnes i skiftet etter Svend Brynildsen i 1719. Øya ble delt mellom to gårder i 1762 - se [[Bjerkøya (gård i Asker)]].


Øya ble delt mellom to gårder i 1762 - se Bjerkøya (gård i Asker).
Da øya fikk dampskipsforbindelse rundt 1870, ble den straks mer interessant for byfolkene i [[Oslo|Christiania]].


Da øya fikk dampskipsforbindelse rundt 1870, ble den straks mer interessant for byfolkene i Kristiania.
I siste halvdel av 1800-tallet bodde det 25 personer på Bjerkøya, og det ble drevet noe skipsbygging. Med de såkalte [[pappabåtene]] ble det et generasjonsskifte. Kun Søren Hansen Bjerkøen (også kalt Søren Øya) og kona Anne Marie Pedersdatter Solberg holdt stand av de opprinnelige fastboende. Etter hvert dukket det også opp navn som J. C. Helgesen & Co., Theodor Mortensen, grosserer C. A. Riis, C. P. Blom og advokat Ch. C. Platou. To pensjonater ble også drevet her.


I siste halvdel av 1800-tallet bodde det 25 personer på Bjerkøya, og det ble drevet noe skipsbygging. Med de såkalte pappabåtene ble det et generasjonsskifte. Kun Søren Hansen Bjerkøen (også kalt Søren Øya) og kona Anne Marie Pedersdatter Solberg holdt stand av de opprinnelige fastboende. Etter hvert dukket det også opp navn som J. C. Helgesen & Co., Theodor Mortensen, grosserer C. A. Riis, C. P. Blom og advokat Ch. C. Platou. To pensjonater ble også drevet her.
Noe senere ble en større del av Bjerkøya kjøpt av [[Alf Larsen Whist]], eier av [[Heggedal Fabrikker]], mannen som fikk oppført den karakteristiske vindmøllen for å skaffe elektrisk kraft til eget bruk. Han fikk eksperter sendt opp fra Danmark for å montere den vindmølledrevne generatoren ca. 1917. Eksperimentet falt ikke helt heldig ut, og i 1927 ble det lagt kommunal kabel over til det vesle øysamfunnet.


Noe senere ble en større del av Bjerkøya kjøpt av Alf Larsen Whist, eier av Heggedal Fabrikker, mannen som fikk oppført den karakteristiske vindmøllen for å skaffe elektrisk kraft til eget bruk.
En annen misjon har også vindmøllen hatt, som åsted for skumle gjerninger i spillefilmen ''[[Ugler i mosen]]'' fra 1959. Nordøst for Bjerkøya ligger et navigasjonslys kalt [[Toves lykt]], etter at politikeren [[Tove Bye]] fikk gjennomslag for merkingen i Asker havnestyre. Bakgrunnen var at båtfolket tidligere måtte navigere etter veilysene på [[E18]] når de skulle runde nordsiden av Bjerkøya etter at mørket hadde falt på.


Han fikk eksperter sendt opp fra Danmark for å montere den vindmølledrevne generatoren ca. 1917. Eksperimentet falt ikke helt heldig ut, og i 1927 ble det lagt kommunal kabel over til det vesle øysamfunnet.
Sør for Bjerkøya ligger [[Bjerkøyskjærene]]; det minste er fredet som sjøfuglreservat ([[Lille Bjerkøyskjær naturreservat]]).
 
En annen misjon har også vindmøllen hatt, som åsted for skumle gjerninger i spillefilmen Ugler i mosen fra 1959. Nordøst for Bjerkøya ligger et navigasjonslys kalt Toves lykt, etter at politikeren Tove Bye fikk gjennomslag for merkingen i Asker havnestyre.
 
Bakgrunnen var at båtfolket tidligere måtte navigere etter veilysene på E 18 når de skulle runde nordsiden av Bjerkøya etter at mørket hadde falt på.
 
Sør for Bjerkøya ligger Bjerkøyskjærene; det minste er fredet som sjøfuglreservat (Lille Bjerkøyskjær naturreservat).


== Bjerkøya naturminne ==
== Bjerkøya naturminne ==


Bjerkøya naturminne, et 4 dekar stort strandområde på sørøstsiden av øya, fredet som geologisk naturminne ved Kgl. res. av 15. jan. 1988. Naturminnet viser en strandprofil gjennom mellomordoviciske bergartslag.
[[Bjerkøya naturminne]] er et 4 dekar stort strandområde på sørøstsiden av øya, fredet som geologisk naturminne ved Kgl. res. av 15. jan. 1988. Naturminnet viser en strandprofil gjennom mellomordoviciske bergartslag.


Lokaliteten illustrerer geologiske strukturer, som for eksempel folding av lagene, som er resultatet av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Den har meget høy forskningsmessig verdi. Kalkfuruskogen i området har høy verneverdi.
Lokaliteten illustrerer geologiske strukturer, som for eksempel folding av lagene, som er resultatet av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Den har meget høy forskningsmessig verdi. Kalkfuruskogen i området har høy verneverdi.

Sideversjonen fra 25. jul. 2016 kl. 09:36

Bjerkøya fotografert fra sør i 2004. I forgrunnen ligger Bjerkøyskjæra, bakenfor ser man Konglungen.
Foto: Karl Braanaas

Bjerkøya er ei øy i Asker, sørøst for Konglungen. Den har et areal på 0,27 km².

«Synden for Bryndøen ligger en gandske liden Øe Birkeøen, hvorpaa Boer een øede eller fierdings Gaards Mand, og samme Øe er noegit nær imod Røegen Sogn», skrev Asker-presten Frantz Vogelius i 1745.

Her finnes også gravrøyser. Øya tilhørte Hans Wisby ca. 1678. Bjerkøya nevnes i skiftet etter Svend Brynildsen i 1719. Øya ble delt mellom to gårder i 1762 - se Bjerkøya (gård i Asker).

Da øya fikk dampskipsforbindelse rundt 1870, ble den straks mer interessant for byfolkene i Christiania.

I siste halvdel av 1800-tallet bodde det 25 personer på Bjerkøya, og det ble drevet noe skipsbygging. Med de såkalte pappabåtene ble det et generasjonsskifte. Kun Søren Hansen Bjerkøen (også kalt Søren Øya) og kona Anne Marie Pedersdatter Solberg holdt stand av de opprinnelige fastboende. Etter hvert dukket det også opp navn som J. C. Helgesen & Co., Theodor Mortensen, grosserer C. A. Riis, C. P. Blom og advokat Ch. C. Platou. To pensjonater ble også drevet her.

Noe senere ble en større del av Bjerkøya kjøpt av Alf Larsen Whist, eier av Heggedal Fabrikker, mannen som fikk oppført den karakteristiske vindmøllen for å skaffe elektrisk kraft til eget bruk. Han fikk eksperter sendt opp fra Danmark for å montere den vindmølledrevne generatoren ca. 1917. Eksperimentet falt ikke helt heldig ut, og i 1927 ble det lagt kommunal kabel over til det vesle øysamfunnet.

En annen misjon har også vindmøllen hatt, som åsted for skumle gjerninger i spillefilmen Ugler i mosen fra 1959. Nordøst for Bjerkøya ligger et navigasjonslys kalt Toves lykt, etter at politikeren Tove Bye fikk gjennomslag for merkingen i Asker havnestyre. Bakgrunnen var at båtfolket tidligere måtte navigere etter veilysene på E18 når de skulle runde nordsiden av Bjerkøya etter at mørket hadde falt på.

Sør for Bjerkøya ligger Bjerkøyskjærene; det minste er fredet som sjøfuglreservat (Lille Bjerkøyskjær naturreservat).

Bjerkøya naturminne

Bjerkøya naturminne er et 4 dekar stort strandområde på sørøstsiden av øya, fredet som geologisk naturminne ved Kgl. res. av 15. jan. 1988. Naturminnet viser en strandprofil gjennom mellomordoviciske bergartslag.

Lokaliteten illustrerer geologiske strukturer, som for eksempel folding av lagene, som er resultatet av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Den har meget høy forskningsmessig verdi. Kalkfuruskogen i området har høy verneverdi.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bjerkøya (øy i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.8280201° N 10.509266° Ø