Skribenter
1 271
redigeringer
Blaker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Næringsliv
(litt mer næring mm. - syntes dette sitatet var så artig!) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.|Chris Nyborg (2014)}} | <onlyinclude>{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}} | {{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}} | ||
'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. | <onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude> | ||
Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. | <onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. </onlyinclude> | ||
Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)|Foss]], [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]], [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Huseby (Blaker)|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her. | Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)|Foss]], [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]], [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Huseby (Blaker)|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her. | ||
Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker. | <onlyinclude>Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.</onlyinclude> | ||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[ | Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[Mørk Andelsmeieri]] (1939-1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost». | ||
Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket: | Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket: | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Infrastruktur == | == Infrastruktur == | ||
Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. | Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683. | ||
Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
{{thumb|Kart over Blaker 1775.jpg|Kart over Blaker og Sørum fra 1775.}} | |||
* [[Blaker skanse]] | * [[Blaker skanse]] | ||
* [[Blaker kommune]] | * [[Blaker kommune]] | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Sørum kommune]] | [[Kategori:Sørum kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker| ]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | |||
{{F1}} | |||