Blokkhus: Forskjell mellom sideversjoner

251 byte lagt til ,  28. jul. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.
Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.


I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658.
I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658. Dette var en del av byens hovedbefestning før Munkholmen ble bygd til slikt formål og før Kristiansten Festning ble bygd. Det er nevnt at det ble avfyrt kanonsalutt her fra blokkhuset da svenskene kom og overtok byen etter Roskildefreden i 1658. 
    
    
==Kjente blokkhus==
==Kjente blokkhus==
4 202

redigeringer