4 207
redigeringer
(→Galleri: bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | {{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | ||
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | {{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | ||
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert | '''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | ||
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. |
redigeringer