Bodø: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(pitesamisk Buvvda, nordsamisk Budejju) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | {{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | ||
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | {{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | ||
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | '''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | ||
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. |
Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 00:47
Bodø (pitesamisk Buvvda, [lulesamisk]] Bådåddjo, nordsamisk Budejju) er en by og administrasjonssenter i Bodø kommune i Nordland. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på Hundholmen i 1775, og fikk rettigheter som kjøpstad i 1816. Da det kom spesielt rike sildeår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til andre verdenskrig. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte Bodø-gård lensherregård, senere amtmannsgård.
Bydelene Hunstad og Mørkved har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.
Bodø er et viktig turistmål i regionen. Mange reiser dit for å fiske og for å se Saltstraumen, en av verdens sterkeste malstrømmer. I Bodø finner man også Norsk Luftfartssenter, som åpna i 1994 som nasjonalt museum for militær og sivil luftfart.
Bodin kirke ble bygd omkring 1240. I 1784 ble den påbygd på grunn av befolkningsøkninga. Bodø domkirke fra 1956 er setekirke for Sør-Hålogaland bispedømme. En finner også blant annet den katolske St. Eysteins kirke.
Avisa Nordland gis ut fra Bodø. Den ble etablert i 2002, da Nordlandsposten og Nordlands Framtid ble slått sammen.
Galleri
Kilder
- Bodø - tettsted i Store norske leksikon.
- Bodø i Store norske leksikon.
- Faktaark fra Kartverket