Bodø: Forskjell mellom sideversjoner
(korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|Thorstein Eliasson Brændmo}} | |||
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | {{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | ||
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2012 hadde tettstedet drøyt 38 000 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | '''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2012 hadde tettstedet drøyt 38 000 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | ||
Linje 15: | Linje 16: | ||
Bilde:Byvaapen 1929 - Bodoe.jpg|Bodøs gamle byvåpen, fargelagt og uten murkrone. | Bilde:Byvaapen 1929 - Bodoe.jpg|Bodøs gamle byvåpen, fargelagt og uten murkrone. | ||
Bilde:Bodoes gamle byvaaben.jpg|Bodøs gamle byvåpen, sort/hvitt og med murkrone. | Bilde:Bodoes gamle byvaaben.jpg|Bodøs gamle byvåpen, sort/hvitt og med murkrone. | ||
24. Parti af Bodø - no-nb digifoto 20140307 00041 bldsa fFA00214.jpg|Parti av Bodø. {{byline|Thorstein Eliasson Brændmo}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 09:13
Bodø (lulesamisk Bådåddjo) er en by og administrasjonssenter i Bodø kommune i Nordland. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården Hundholmen i 1775, og fikk rettigheter som kjøpstad i 1816. Da det kom spesielt rike sildeår i 1860- og 1870-åra fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til andre verdenskrig. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2012 hadde tettstedet drøyt 38 000 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble Bodøgård lensherregård, senere amtmannsgård.
Bydelene Hunstad og Mørkved har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.
Bodø er et viktig turistmål i regionen. Mange reiser dit for å fiske og for å se Saltstraumen, en av verdens sterkeste malstrømmer. I Bodø finner man også Norsk Luftfartssenter, som åpna i 1994 som nasjonalt museum for militær og sivil luftfart.
Bodin kirke ble bygd omkring 1240. I 1784 ble den påbygd på grunn av befolkningsøkninga. Bodø domkirke fra 1956 er setekirke for Sør-Hålogaland bispedømme. En finner også blant annet den katolske St. Eysteins kirke.
Avisa Nordland gis ut fra Bodø. Den ble etablert i 2002, da Nordlandsposten og Nordlands Framtid ble slått sammen.
Galleri
Kilder
- Bodø - tettsted i Store norske leksikon.
- Bodø i Store norske leksikon.
- Faktaark fra Kartverket
Koordinater: 67.28268° N 14.3751° Ø