Skribenter
95 666
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
=== Konstruksjon: === | === Konstruksjon: === | ||
Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle | Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle [[stavverk]]et og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref> | ||
En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref> | En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref> | ||