Bolette Gjør: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bolette Gjør foto.jpg|Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet|Ukjent/Oslo Museum}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bolette Gjør foto.jpg|Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet|Ukjent/Oslo Museum}}
'''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født ''Nissen'' 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger''. Hun redigerte også barnebladet ''Børnebibliotheket'', og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i  kristne kretser.
'''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født ''Nissen'' 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger''. Hun redigerte også barnebladet ''Børnebibliotheket'', og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i  kristne kretser.</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Bolette Gjør familiegravminne Oslo.jpg|Bolette Gjør er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er preget av tidens tann og er vanskelig lesbart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb høyre| Bolette Gjør familiegravminne Oslo.jpg|Bolette Gjør er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er preget av tidens tann og er vanskelig lesbart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}<onlyinclude>
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen [[Hartvig Nissen]] hadde etablert samme år.
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen [[Hartvig Nissen]] hadde etablert samme år.


I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun  to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup.
I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun  to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup.</onlyinclude>


Som 22-åring leste Bolette Nissen  engelsk i hovedstaden, og hun kom da i  kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. En retning som forfektet en mørk pietisme. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med  impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken.
Som 22-åring leste Bolette Nissen  engelsk i hovedstaden, og hun kom da i  kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. En retning som forfektet en mørk pietisme. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med  impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken.