Bonna-Ski: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bonna-Ski|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.
'''[[Bonna-Ski|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.


Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.
Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen (1922-2009)|Marius]] og [[Stein Eriksen (1927–2015)|Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.


Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].
Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].
Linje 8: Linje 8:


{{artikkelkoord|59.9650319|N|10.4819448|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9650319|N|10.4819448|Ø}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Lommedalen]]
[[Kategori:Lommedalen]]
[[Kategori:Etableringer i 1939]]
[[Kategori:Etableringer i 1939]]
[[Kategori:Opphør i 1971]]
[[Kategori:Opphør i 1971]]
{{AB-leksikon}}

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:33

Bonna-Ski AS, Nedre Kirkeby vei 11, var en skifabrikk i Lommedalen i Bærum. Bedriften ble etablert under navnet Lommedal Skifabrikk AS i 1939 av skihopperen Narve Bonna og kaptein Håkon Willoch. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved Splitkein Skifabrikk, der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som Bonna-ski, Holmenkollenski, Gresvig-ski og Sigmund Ruud Ski. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under krigen (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for Marius og Stein Eriksen; sistnevnte tok OL-gull i 1952 på Streamline alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen Birger Ruud, som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til Askjems Skifabrikk i Stokke i Vestfold. De lanserte Epoke glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til Einar Elvrum Teknisk bedrift ASBillingstad i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved Lommedalen Trevarefabrikk.

Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til AS Norske Skiprodukter. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i Hønefoss og på Geithus i Modum, der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.


Koordinater: 59.9650319° N 10.4819448° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bonna-Ski er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.