Borgen (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.

| gnr          = 6

'''[[Borgen (navnegård i Asker)|Borgen]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i [[middelalderen]], begge ble kirkegods.</onlyinclude>

Tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 5, Borgentoppen 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren Johan Gårdmann disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av Nesøygodset, Knut Frantssøn, kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren Ellef Hanssøn, som siden kjøpte bruksnr. 6/1. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se Fusdal). Han delte gården i to i 1869.

I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.

=== Nordre Borgen ===

Bruksnr. 5/1. Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid bruksnr. 5/1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.

Bokhandler Bertram Dybwad og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at Hasselbakken ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble nr 14. Bnr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset [[Bjørneborgen]] oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.

Gnr 5, brnr 13

{{thumb|Bjørneborgen.JPG|Bjørneborgen.|Jon Christofersen (2015)}}

Huset ble påbegynt før eiendommen formelt var skilt ut i 1904. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann fikk tinglyst rett til «Altanværelset og de to alkover i annen etg mot øst.» Huset ble finansiert ved forskudd på arv.

Men allerede året etter ble det fra brnr 13 skilt ut et brnr 15 som ble kalt Vesleborgen.

I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen til utleie.

I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset.  

Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun. Han selger i 1922 eiendommen til Anna Bøe, redaktøren av [[URD]]. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. [[Anna Bøe]] solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.

{{thumb|Vesleborgen 1919.jpg|Vesleborgen i 1919|ukjent fotograf/Odd Isachsen}}Eiendommen ble skilt ut fra Bjørneborgen i 1905. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann hadde bodd sammen med Wentzelfamilien, men fikk bygget sitt eget hus nærmere Gamle Borgenvei. Hun hadde tegnet huset selv og klarte seg alene uten hjelp i huset. Fru Bætzmann var søster til Kristian Fougner som hadde kjøpt Drengsrud gård i 1901. Fra Vesleborgen var det utsikt til den staselige hovedbygningen på Drengsrud der Petra Fougner (født Wiel) nå drev gården etter at Kristian Fougner døde i 1902.

Da fru Bætzmann døde i desember 1907, arvet Kitty Wentzel huset.I folketellingen 1910 ser vi at det bor en ugift hollandsk skuespillerinne med sin fire måneder gamle datter i huset. Hun har fått navnet Hermine Schlynenburg, men det riktige navnet er [[Hermine Schuylenburg]].

I oktober 1914 kjøper den kjente polfarer [[Gunnar Isachsen]] huset. Hans eiendom [[Vardeborg]] som lå noen hundre meter fra Vesleborgen, brant ned i februar 1914, familien trengte et bosted og flyttet inn på Vesleborgen snart etter.

I en artikkel i Budstikka fra 3.10. 1947 står det at «på Vesleborgen har malerne Wentzel, Singdahlsen samt billedhugger Visdal satt seg et vakkert minne ved å male skjønne landskaps-og stillebenbilder på tak, vegger og dørfyllinger i to etasjer.»

Isachsen solgte eiendommen i 1917 til Helge Sandberg, som selger til Erling Øverland i 1919, som selger til Olaf Taarneby samme år. Han selger til Ingolf Kolstad i 1927. I 1941 får Aslaug Tveter skjøte på Vesleborgen. I 1989 kjøper Espen Bratlie eiendommen. Han solgte Vesleborgen til nåværende eiere familien Narum i 2007.

Fil:Vesleborgen ca 1930.jpg|Vesleborgen ca 1930

Fil:Vesleborgen 2016.JPG|Vesleborgen 2016

=== Nordre Borgen (Sagbråten)===

Bruksnr. 5/2, Drammensveien 876. Tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.

Asker kommune eide bruket fra 1995 og kalte det Haugeiendommen etter en tidligere eier. I 2008 oppførte selskapet Schlumbergeret et stort næringsbygg på eiendommen.

=== Husmannsplasser under Nordre Borgen ===

*Sagbråten (første gang registrert 1835)

*Oreholtet (1865)

=== Søndre Borgen ===

Gnr 6, brnr 1

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/1, Søndre Borgen 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra Ånnerud hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. ( Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i 1906 til CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i 1907. Denne familien finner vi FT 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911.

Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]].

I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under Dikemark Sykehus.

=== Søndre Borgen ===

Gnr 6, bnr 6

{{thumb|Asker, Søndre Borgen - gnr 6, bnr 6.JPG|Søndre Borgen brnr6|Jon Christofersen}}Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/6, Borgentoppen 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senerbrnre ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker.

Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.

Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Hun har skrevet om denne første tiden på Borgen. Les hennes [[Barndomsminner]] annet sted på wikien.  Liv Tangvald-Pedersen har eid gården siden. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole]] og [[Rønningen skole (Asker)|Rønningen skole]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.

I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/4, skilt ut fra bruksnr. 6/6. I 1801 eide Hans Eriksen bruket og drev dessuten som skomaker. Han kom fra Sjøvollen under Østenstad og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn. Deres datter Dorte, gift med Mads Olsen, overtok bruket som gikk videre til sønnen Ole Madsen. De utvidet ved å kjøpe arealer fra bruksnr. 6/1, og Kølabonn ble Borgens største gårdsbruk. Ole Madsen overlot bruket til sønnen Hans. Enken, Mari Olsdatter, solgte Kølabonn til bokhandler Bertram Dybwad i 1911. Han drev det med forpakter. Asker Tomteselskap kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved Kullebunnveien 25.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 125 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe.

Tidligere husmannsplass og gårdsbruk, bruksnr. 6/3 ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd på 1970-tallet, og gårdsbygningene er borte.

=== [[Vardeborg]] ===

 

Bruksnr. 6/17, Søndre Borgen 15, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1911 til den kjente polfarer og direktør for sjøfartsmuseet, [[Gunnar Isachsen]]. Sønnesønnen Øivind Isachsen driver bruket som han har eid siden 1994. Våningshuset var utstilt på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 og ble så reist på Vardeborg etter en brann. Det sto ferdig i 1916.

*Rønningen, bruksnr. 6/60 og 67, Askeladdv 2, tidligere gårdsbruk. Anna Bjørset, eier av bruksnr.6/1, skilte ut Rønningen til stesønnen Trygve i 1923, og bygningene ble reist. Gårdstunet er intakt.

*Kjonebråten, bruksnr. 6/64, Søndre Borgen 23, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1929. Gårdsbygningene er revet.

=== Husmannsplasser under Søndre Borgen ===

*Vassbonn (1760)

*Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120)