Skribenter
95 172
redigeringer
Borgerkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Første fase (1130 til 1161)== | ==Første fase (1130 til 1161)== | ||
I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i Irskesjøen. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde. | I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i [[Irskesjøen]]. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde. | ||
Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde. | Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Andre fase (1161 til 1184)== | ==Andre fase (1161 til 1184)== | ||
I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[ | I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]]. | ||
En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]]. | En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]]. | ||