Skribenter
95 046
redigeringer
Borgundfjordfisket: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Borgundfjorden kart1882.jpg|Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882|}} | ||
'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[ | '''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse|marimesse]]'' (25. mars).</onlyinclude> | ||
==Farvannet== | ==Farvannet== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg. | Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg. | ||
Når det gjelder muligheten for videresalg har det vært mangel kjøpmenn i området rundt Borgundfjorden, og på 1700- og 1800-tallet var det vanlig at de solgte varer på kreditt. I fiskesesongen leverte fiskerne fangsten til handelsmannen som igjen leverte den til sine egne leverandører i Bergen. [[Syndmørings Fiskervise]] er en vise som illustrerer forholdet mellom fiskebonde og kjøpmann. Teksten er laget av [[Ole Christian Bull]] som var fogd på Sunnmøre fra 1796 til 1804. | |||
==Line- og garnfiske== | |||
I følge [[Kristian Bugge]] ble det klaget på bruk av linefiske blant borgerne allerede i 1625 og 1623. Det gjaldt sammenstøt mellom snørefiskerne og linefiskerne. I 1651 ble det klaget på bruk av torskegarn, da fordi det gikk ut over fangstmulighetene til de som selv ikke hadde garn. Klagen ble vedtatt på fylkestinget for Sunnmøre som ble holdt på [[Vågnesholmen]] på [[Sula]], og forbud ble innført. Dette ble senere opphevet på grunn av de åpenbare fordelene som garnet gav. I følge [[Hans Strøm]] kan oppfinnelsen av torskegarnet tilkjennes en handelsmann på [[Slinningen]] som het [[Klaus Nilssøn]]. Det er oppført et minnesmerke etter han på Slinningen der han får æren for å ha innført bruken av torskegarn til Norge i 1685. Siden garnene var forbudt 34 år tidligere, trolig rundt den tiden Klaus Nilssøn ble født, er det mer sansynlig at det var Nilssøn som tok ''opp igjen'' bruken av garnene etter at forbudet ble innført. Det er mulig at Strøm ikke var klar over at redskapen hadde vært i bruk her tidligere. | |||
Både line, garn og snøre var vanlig å bruke i Borgundfjordfisket. I statistikken fra første tiår av 1900-tallet kan man se at mengden fisk som var tatt med garn og line er omtrent like stor, noen ganger er det mer som er fisket på line. Senere måtte linebruken vike for garnet. | |||
==Tilreisende fiskere== | |||
Strøm forteller i del to av verket sitt at det var vanlig at fiskere fra de omliggende bygdene kom for å delta i fisket. Da nevner han spesielt de fra de nærmeste nabo-områdene som Vatne, Skodje, hele distriktet rundt Ørsta og halve Volda sogn. I tillegg kunne også fiskere fra Romsdalen delta om fisket der var dårlig. Det var ikke vanlig med rorbuer i dette området, og de fleste tilreisende innlosjerte seg hos private. Før det ble vanlig med «kjøpemat» hadde fiskerne med seg det de trengte av proviant, og hvert fiskelag hadde også en kokk. På 1920-tallet ble det færre og færre tilreisende deltagere i fisket. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Myklebust, Bjørn 1971: ''Borgundfjordfisket'' Fiskeridirektoratet Bergen. | *Bugge, Kristian 1923: ''Aalesunds historie. Bind I. Utgit av Aalesunds kommune i anledning av byens 75 års jubilæum.'' «Søndmørsposten»s Bok & Akcidenstrykkeri. | ||
*Myklebust, Bjørn 1971: ''Borgundfjordfisket.'' Fiskeridirektoratet Bergen. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.sunnmore-historielag.no/?p=140 Artikkel om Borgundfjordfisket fra Sunnmøre historielag] | *[http://www.sunnmore-historielag.no/?p=140 Artikkel om Borgundfjordfisket fra Sunnmøre historielag] | ||
*[http://www.fiskarlaget.no/index.php/Nyheter/Nyheter/Byfisket.html Kort artikkel fra Fiskarlaget 2007] | |||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009082812001#&struct=DIV150 Hans Strøm: Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør,beliggende i Bergens Stift i Norge. Del I] | |||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009082710001 Hans Strøm: Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør,beliggende i Bergens Stift i Norge. Del II] | |||
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]] | |||
[[Kategori:Ålesund kommune]] | |||
[[Kategori:Sunnmøre]] | |||
[[Kategori:Sjøbruk]] | [[Kategori:Sjøbruk]] | ||
[[Kategori:Fiske]] | [[Kategori:Fiske]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||