Bråtan (Bærum gnr 67/9): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Bråtan
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      = 1919 fra [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]]
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 67
| bnr          = 9
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjærum. Den ble  så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.  
 
I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.


[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]

Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 11:34

Bråtan
Utskilt: 1919 fra Bjørum
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 67
Bnr: 9

Bråtan (gnr. 67/9 i Bærum var opprinnelig en finneplass under Bjørum. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjærum. Den ble så en leilendingsplass under Bærums Verk. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i krigen mot svenskene i 1808. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.

I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bråtan (Bærum gnr 67/9) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.