Skribenter
53 254
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Vekst) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bothner-logoen.jpg|Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bothner-logoen.jpg|Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.}} | ||
[[ | '''[[Brødr. Bothner|Brødr. Bothner A/S]]''', i virksomhet [[1926]]-[[1994]], var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med [[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1985]] hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.</onlyinclude> | ||
Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.</onlyinclude> | |||
På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet. | == Oppstart == | ||
{{thumb|Dagens Nyheter. 10. des. 1927 Brødr Bothner.jpg|Annonse fra 1927 i [[Dagens Nyheter]].}} | |||
På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet en kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet. | |||
Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til Argentina. | Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til [[Argentina]]. | ||
Nå var Søren eneeier og i [[ | Nå var Søren eneeier og i [[1928]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen]]-gården, som senere gikk under benevnelsen «Bothner-gården») der han hadde leid lokaler. I 1973 køpte han eiendommen som lå mellom Bothner-gården og det gamle Posthuset, der Arnold Schøthner hadde en Esso-stasjon. Tomta fikk han (ifølge [[Rolf Bothner]]) billig mot en langtidskontrakt på kjøp av Esso-produkter. | ||
I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området. | I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området. | ||
Linje 18: | Linje 14: | ||
I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje. | I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje. | ||
Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner anlegget for vel 1,5 mill kroner. | == Vekst == | ||
{{thumb høyre|Bothner-gaarden 2009.jpg|«Bothner-gården» i Harstad sentrum fotografert 2009. Her startet firmaet sin virksomhet i 1926 i leide lokaler, og i 1936 kjøpte Bothner gården og drev forretning her til 1994.|[[Gunnar Reppen]]|2009}} | |||
Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner deler av dette anlegget for vel 1,5 mill kroner. | |||
I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte. | I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte. | ||
Linje 28: | Linje 26: | ||
I [[1986]] kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus». | I [[1986]] kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus». | ||
== Opphør == | |||
{{thumb høyre|Br. Bothner.jpg|Søren Bothner flankert av sine to sønner, [[Jan Bothner]] (t.v.) og [[Rolf Bothner]]. Bildet er utlånt av familien.|Gunnar Iversen ca 1970}} | |||
I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]]. | I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]]. | ||
Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt. | Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt. | ||
== Kilder | |||
== Kilder == | |||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008. | *Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008. | ||
*Samtaler med Rolf Bothner, Harstad 2009 | *Samtaler med Rolf Bothner, Harstad 2009. | ||
*Eilertsen Jørgen: ''Et nord-norsk forretningseventyr blir skuslet bort.'' Harstad 2015. 300 sider. | |||
{{DEFAULTSORT:Brødr. Bothner A/S}} | {{DEFAULTSORT:Brødr. Bothner A/S}} | ||
Linje 43: | Linje 45: | ||
[[kategori:Næringsliv]] | [[kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
{{ | [[Kategori:Rikard Kaarbøs plass]] | ||
[[Kategori:Hamnneset (Harstad)]] | |||
{{F2}} |