Branntakster: Forskjell mellom sideversjoner

Brannkassematerialet i Norge på 1700-tallet kan således deles opp i tre kategorier, som skiller seg kvalitativt fra hverandre. Branntakstprotokollene fra kjøpstedene i Norge i perioden 1767-1814, Landbygningenes branntaksasjonsforretninger 1767-1814 og materialet etter «Christiania bys brannassuransecasse» i samme periode. De to førstnevnte finnes i arkivet etter Kommersekollegiet – kjøpstedenes branntakster finnes også som duplikat i stiftsamtarkivene – mens materialet etter «Christiania bys brannassuransecasse» (den private brannkassen) finnes i arkivet etter [[Christiania magistrat]].</onlyinclude>

Branntaksasjonene for «den almindelige brandcasse» er ført i protokoller for hvert kjøpsted. Protokollene følger en fast mal og er ført tilnærmet lik for alle de undersøkte kjøpstedene.

I hvert kjøpsted ble det valgt et takseringsutvalg bestående av embetsmenn og håndverkere (gjerne snekker, murer og maler), som systematisk noterte beskrivelser av, og takserte, alle eiendommer. I tillegg til egne suppleringstakseringer enkelte år, ble det tatt opp ny taksering hvert tiende år. Branntakstene inneholder detaljer om nær alle bygninger i norske kjøpsteder. Disse er beskrivelser av interiør og eksteriø. Takstene gir videre opplysninger om byggemåte og materialvalg og fargevalg. Spesielt verdifullt stedfast innbo som ovner, vinduer og redskap ble notert. Som en generell bemerkning kan det virke som om takstene i de mindre byene er mer detaljerte og omfangsrike enn takstene for Christiania. Alle byene følger samme mal.

Branntaksasjonene i denne protokollen omfatter også bredden i byens bebyggelse. Siden de to andre brannkassene var frivillige, inneholder de i stor grad takseringer for de mest verdifulle bygningene. Branntakstprotokollene etter den offentlige «tvungne» forsikringsordningen inneholder også informasjon om de mindre verdifulle bygningene. Bygninger hvor arbeidsfolk og fattigfolk levde. Dette er en sosial gruppe det generelt sett er lite informasjon om i historiske kilder, og bidrar til å gjøre dette kildematerialet spesielt verdifullt.

{{thumb|Christiania bys brannassuransecasse - oversikt i Statsarkivet.jpg|Christiania bys brannassuransecasse- oversikt i Statsarkivet i Oslo|A. Pedersen}}

Branntaksasjonene i byens private brannkasseinnretning dateres tilbake til 1755. Denne forsikringen var frivillig og bygningene er ført ettersom de kom til. Det eldste materiale er organisert i bunker hvor hver adresse har sin egen «sak». Endringer er ført løpende, og taksasjonene ligger som pakkesaker i bunker med 50 saker per legg. Sakene er sortert kronologisk, slik at alle tidligere takseringer følger siste takserings plassering. Slik ligger bygningens hele endringshistorie samlet. Materialet er omfattende og krever rydding før eventuell transkribering.

[[Kategori:Historisk infrastruktur - branntakst]]

{{F1}}