Skribenter
95 666
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" /> | Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" /> | ||
I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref> | I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien (Oslo)|Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref> | ||
I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" /> | I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" /> | ||