Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kat)
(→‎Andre verdenskrig og rettsoppgjøret: Jens Chr Hauge satt 80 dager på Bredvet i 1941 for å ha dervet harselas med okkupasjonsmakten)
Linje 5: Linje 5:
==Andre verdenskrig og rettsoppgjøret==
==Andre verdenskrig og rettsoppgjøret==


Bredtvet var ved krigsutbruddet i [[1940]] under ombygging, og skulle bli et skolehjem. Høsten [[1941]] tok [[NS-myndighetene]] over, og Bredtvet ble igjen brukt som fengsel.  
Bredtvet var ved krigsutbruddet i [[1940]] under ombygging, og skulle bli et skolehjem. Høsten [[1941]] tok [[NS-myndighetene]] over, og Bredtvet ble igjen brukt som fengsel. Blant de som satt arrestert på Bredtvet (80 dager i 1941 for å ha omtalt okkupasjonsmakten i negative vendinger som jus-foreleser), var den senere [[Milorg]]-leder og forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]].


Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med [[rettsoppgjøret]].
Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med [[rettsoppgjøret]].

Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 15:56

Fengselet i 2010.

Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et kvinnefengsel på Bredtvet i Oslo. Det kalles ofte Bredveit kvinnefengsel eller Bredtveit fengsel, og man ser også ofte den eldre navneformen Bredtvet fengsel. Det ble etablert i 1920 og har regulær kapasitet på 54 plasser. De innsatte er forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede kvinner fra hele landet.

I tillegg til hovedfengselet omfatter institusjonen også Bredtveitveien 2b, en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, og den åpne avdelingen Bredtveit fengsel avdeling Østensjø.

Andre verdenskrig og rettsoppgjøret

Bredtvet var ved krigsutbruddet i 1940 under ombygging, og skulle bli et skolehjem. Høsten 1941 tok NS-myndighetene over, og Bredtvet ble igjen brukt som fengsel. Blant de som satt arrestert på Bredtvet (80 dager i 1941 for å ha omtalt okkupasjonsmakten i negative vendinger som jus-foreleser), var den senere Milorg-leder og forsvarsminister Jens Christian Hauge.

Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med rettsoppgjøret.

Fra 1946 til 1949 var Margrethe Parm direktør for fengselet.

Eksterne lenker