Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (koordinater)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
{{thumb høyre| Tårn Bredtveit fengsel 2013.jpg|Nærbilde av tårnet på Bretveit fengsel, som er et landemerke i denne delen av bydelen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb høyre| Bredtveit fengsel sett fra Furuset 2014.JPG|Bredtveit, med tårnet, sett fra Furuset.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  


* [http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=333491 Bredtveit fengsel] på Kriminalomsorgens hjemmeside
* [http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=333491 Bredtveit fengsel] på Kriminalomsorgens hjemmeside

Sideversjonen fra 18. jul. 2014 kl. 01:13

Fengselet i 2010.

Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et kvinnefengsel på Bredtvet i Oslo. Det kalles ofte Bredveit kvinnefengsel eller Bredtveit fengsel, og man ser også ofte den eldre navneformen Bredtvet fengsel. Det ble etablert i 1920 og har regulær kapasitet på 54 plasser. De innsatte er forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede kvinner fra hele landet.

I tillegg til hovedfengselet omfatter institusjonen også Bredtveitveien 2b, en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, og den åpne avdelingen Bredtveit fengsel avdeling Østensjø.

Andre verdenskrig og rettsoppgjøret

Bredtvet var ved krigsutbruddet i 1940 under ombygging, og skulle bli et skolehjem. Høsten 1941 tok NS-myndighetene over, og Bredtvet ble igjen brukt som fengsel. Blant de som satt arrestert på Bredtvet (80 dager i 1941 for å ha omtalt okkupasjonsmakten i negative vendinger som jus-foreleser), var den senere Milorg-leder og forsvarsminister Jens Christian Hauge.

Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med rettsoppgjøret.

Fra 1946 til 1949 var Margrethe Parm direktør for fengselet.

Eksterne lenker

Mal:Thumb høyre

Koordinater: 59.948813° N 10.859153° Ø