Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883 | {{thumb|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]|ca. 1863–1883}} | ||
'''[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27. | '''[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27. | ||
Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle | Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere, rundt 1885, bodde professor [[Gisle Johnson (1822–1894)]] på eiendommen. | ||
I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter. | I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
[[Kategori:Byløkker]] | [[Kategori:Byløkker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9236825|N|10.7457847|Ø}} | |||