Breili (Østre Toten gnr. 121/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(oppdatering)
(retter lenke)
Linje 22: Linje 22:
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>


Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen- Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen-Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.


Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  
Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  

Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 09:20

Mal:Infoboks matrikkelgård Mal:Thumb høyreBreili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Eiendommen ligger ved fylkesveg 33, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene Asgard, Atlungstad og Sveom (2013).

Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand.

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre

Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.

Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvig Olsen-Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.

Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.


Husmannsplasser

Kilder og litteratur

1939).

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Breili_(Østre_Toten_gnr._121/1)&oldid=353649»