Breili (Østre Toten gnr. 121/1): Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn overskrifter for å få innholdsfortegnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Gardsnavnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere. | Gardsnavnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb høyre|Raabe | {{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Omtrent slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}} | ||
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 11:07
| Breili | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Breili ca. 1936. | |
| Alt. navn: | Breilid |
| Først nevnt: | 1578 |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 121 |
| Bnr: | 1 |
Breili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Eiendommen ligger ved Gjøvikvegen, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene Asgard, Atlungstad og Sveom (2013).
Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand.
Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.
Historie
Mal:Thumb høyre Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvig Olsen-Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
Husmannsplasser
- Breilistranda
- Børhaug (står fortsatt)
- Smedstuggua
- Steinsrud
Kilder og litteratur
- Breilie i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bredlid i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bredli i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bredli i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Breili i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten (avskrift av utrykt manuskript, Oslo
1939).