Brevik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Brevik stasjon plattformfasade.jpg|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}} {{thumb|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg|Stasjonsbygningen sett…) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Åpningen == | == Åpningen == | ||
Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell. | |||
== Arkitektur == | == Arkitektur == | ||
Sideversjonen fra 10. jul. 2020 kl. 19:13
Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due.
Åpningen
Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong Oscar II med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.
Arkitektur
Frening
Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/privethuset med adresse nr. 11B ble fredet av Riksantikvaren 26. novemver 2002 i henhold til Kulturminneloven. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.»
Bygninbgen brukes i dag til kontorer.
Kilder
- Sørensen, Johnny: Breviksbanen : Eidanger-Brevik 1895-1995, Utg. Brevik historielag. 1995. 87 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hartmann, Eivind: Neste stasjon, side 149. Utg. Gyldendal. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjerke, Thor: Banedata 2004, side 227. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brevik stasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no