323 649
redigeringer
f-merking
Ingen redigeringsforklaring |
(f-merking) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Brevik stasjon plattformfasade.jpg|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}} | <onlyinclude>{{thumb|Brevik stasjon plattformfasade.jpg|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}} | ||
'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]]. | '''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].</onlyinclude> | ||
== Åpningen == | == Åpningen == | ||
Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell. | {{thumb|Brevikbanen åpning.png|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]|1895}} | ||
Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. | |||
Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen mot plattformene. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell. | |||
== Arkitektur == | == Arkitektur == | ||
{{thumb|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg|Stasjonsbygningen sett fra gata, med midtrisalitt og hovedinngangen i et buet portal.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}} | {{thumb|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg|Stasjonsbygningen sett fra gata, med midtrisalitt og hovedinngangen i et buet portal.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}}<onlyinclude> | ||
Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget. | Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget. | ||
| Linje 13: | Linje 16: | ||
I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom. | I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom. | ||
På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. | På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.</onlyinclude> | ||
== Bemanning == | == Bemanning == | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også ttilknytet stasjonen lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale. | I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også ttilknytet stasjonen lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale. | ||
== Virkning på byen == | |||
Alle aktivitetene knyttet til jernbanen gjorde denne til en stor arbeidsplass i byen, og på Strømtangen og Trosvik ble det bygget boliger for jernbanepersonalet. | |||
Strømtangen var tidligere en utkant i byen, men etableringen av stasjonen på Strømtangen flyttet byens sentrum mer mot vest. Det ble da etablert flere butikker, hoteller og restauranter i nærheten av stasjonen for å tjene de som var på gjennomreise. Jernbanen medførte også at det ble etablert en fraktemannstjeneste i Brevik. | |||
Stasjonsmesteren hadde opprinnelig enerett til å drive en restaurant på stasjonen som en del av sin lønn. Det gjorde han til 1922, da restauranten ble bortforpaktet. | |||
== Trafikk == | == Trafikk == | ||
| Linje 37: | Linje 45: | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. | Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002 i henhold til [[Kulturminneloven]]. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.» | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 45: | Linje 53: | ||
* {{kulturminne|87662}} | * {{kulturminne|87662}} | ||
{{Artikkelkoord|59.05185|N|9.69211|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.05185|N|9.69211|Ø}}[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
| Linje 53: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Porsgrunn kommune]] | [[Kategori:Porsgrunn kommune]] | ||
[[Kategori:Brevik]] | [[Kategori:Brevik]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F2}} | ||