Brotteli (Bykle gnr 7): Forskjell mellom sideversjoner

bilete
mIngen redigeringsforklaring
(bilete)
Linje 279: Linje 279:
Hypotekbanken skulle ha vel så 1000 kr, og resten skulle betalast til ein grosserar John P. Johnsen i [[Oslo|Kristiania]]. Salet vart elles gjort på det vilkåret at Lund skulle få leige att «gårdsbruget og turiststationen med ret til at drive gjedostysteriet for en årlig leie af kr 300», og det ser ut til at han disponerte eigedomen nokre år etter salet, til hausten 1910. Kven han sette til å stå for gardsdrifta i denne tida har me ikkje funne ut, endå det finst iallfall to bilete av dei, diverre ikkje gode nok til at det går an for nokon å kjenne att personane.  
Hypotekbanken skulle ha vel så 1000 kr, og resten skulle betalast til ein grosserar John P. Johnsen i [[Oslo|Kristiania]]. Salet vart elles gjort på det vilkåret at Lund skulle få leige att «gårdsbruget og turiststationen med ret til at drive gjedostysteriet for en årlig leie af kr 300», og det ser ut til at han disponerte eigedomen nokre år etter salet, til hausten 1910. Kven han sette til å stå for gardsdrifta i denne tida har me ikkje funne ut, endå det finst iallfall to bilete av dei, diverre ikkje gode nok til at det går an for nokon å kjenne att personane.  


{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
{{thumb|Brotteli 7.jpg|Heiberg sette opp mange jakthytter kringom i fjellet. Dei var noko ulikt utforma, men alle hadde blekplater til ytterkledning. Den me har bilete av her vart bygt i 1911 på Trongi i Ljosådalen, sør for Brotteli. I 1999 vart ho rive, og i 2001 kom ho opp att på Kvæven bygdetun i Sirdal. Foto frå Kvæven bygdetun. Det skal elles nemnast at det har vorte litt diskusjon om namnet på staden der denne hytta sto, etterdi Gunnar O. Holen seier at ”eg høyrde alltid at jegerane tala om Trongjen, ikkje Trongi”. Holen har rett i dette, så langt ein held seg til setesdalsmål. Forma ”Trongi” vert visst berre nytta av sirdølar.}}
{{thumb|Brotteli 7.jpg|Heiberg sette opp mange jakthytter kringom i fjellet. Dei var noko ulikt utforma, men alle hadde blekplater til ytterkledning. Den me har bilete av her vart bygt i 1911 på Trongi i Ljosådalen, sør for Brotteli. I 1999 vart ho rive, og i 2001 kom ho opp att på Kvæven bygdetun i Sirdal. Foto frå Kvæven bygdetun. Det skal elles nemnast at det har vorte litt diskusjon om namnet på staden der denne hytta sto, etterdi Gunnar O. Holen seier at ”eg høyrde alltid at jegerane tala om Trongjen, ikkje Trongi”. Holen har rett i dette, så langt ein held seg til setesdalsmål. Forma ”Trongi” vert visst berre nytta av sirdølar.}}
{{thumb|Brotteli 6b.jpg|Dette biletet viser «Familien i Bratteli», og det er teke ein gong i åra 1907-10, men namna på personane er diverre ikkje kjende. Foto August Abrahamsen, frå Setesdalsmuseet.}}
|}
[[Thorvald Heiberg]] (1875-1962) var ein rik forretningsmann frå Oslo, som frå 1904 og frametter dreiv og kaupte opp fjell- og heieigedomar i Bykle, [[Valle kommune|Valle]], [[Sirdal]], [[Hjelmeland]] og [[Forsand]], og såleis grov i hop den godssamlinga som sidan skulle verta kalla [[Njardarheim]], med ei samla flatevidde på 810 kvadratkilometer. Det ligg fyre ei nokså omfattande gransking av eigedomssamlinga til Thv. Heiberg. Dette er mellomfagsoppgåva av Magnar Undheim: «Njardarheim», utgjeve av [[Kvæven bygdetun]] i Sirdal i 1999. I 2004 kom også boka ''Heibergheiene. Fra rikmannsjakt til enkelt friluftsliv'', redigert av Kjell Helle Olsen, og utgjeve av [[Stavanger Turistforening]]. Her vert mykje av stoffet åt Undheim presentert i komprimert form, men der står også ein del som ikkje har kome med i den eldre boka. Me har henta mange opplysningar i desse framstillingane.  
[[Thorvald Heiberg]] (1875-1962) var ein rik forretningsmann frå Oslo, som frå 1904 og frametter dreiv og kaupte opp fjell- og heieigedomar i Bykle, [[Valle kommune|Valle]], [[Sirdal]], [[Hjelmeland]] og [[Forsand]], og såleis grov i hop den godssamlinga som sidan skulle verta kalla [[Njardarheim]], med ei samla flatevidde på 810 kvadratkilometer. Det ligg fyre ei nokså omfattande gransking av eigedomssamlinga til Thv. Heiberg. Dette er mellomfagsoppgåva av Magnar Undheim: «Njardarheim», utgjeve av [[Kvæven bygdetun]] i Sirdal i 1999. I 2004 kom også boka ''Heibergheiene. Fra rikmannsjakt til enkelt friluftsliv'', redigert av Kjell Helle Olsen, og utgjeve av [[Stavanger Turistforening]]. Her vert mykje av stoffet åt Undheim presentert i komprimert form, men der står også ein del som ikkje har kome med i den eldre boka. Me har henta mange opplysningar i desse framstillingane.