Bruene (Skien): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Bruene (Skien) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35

1 180 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 '''[[Bruene (Skien)|Bruene]]''' i [[Skien]] sentrum går nordover som fortsettelse av [[Klostergata (Skien)|Klostergata]] på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]].
-Kommunen oppgir veiens lengde til 68 m lang og det er litt merkelig med tanke på at den 300 m lange veien videre bort til krysset med [[Prinsessegata (Skien)|Prinsessegata]] og [[Telemarksgata (Skien)|Telemarksgata]] da blir navnløs. Det er også her kjøpesenteret ''Arkaden'' ligger med adresse til Bruene 1 og 3. Veinavnet er svært gammelt og har tradisjon tilbake til 1500-tallet.
+Kommunen oppgir veiens lengde til 68 meter lang og det er litt merkelig med tanke på at den 300 meter lange veien videre bort til krysset med [[Prinsessegata (Skien)|Prinsessegata]] og [[Telemarksgata (Skien)|Telemarksgata]] da blir navnløs. Det er også her kjøpesenteret ''Arkaden'' ligger med adresse Bruene 1 og 3. Bykart fra 1886 og 1908 viser at «Broerne» går fram til Telemarksgata. Veinavnet er svært gammelt og har tradisjon tilbake til 1500-tallet.
-I dette området lå sagene som ble grunnlaget for trelastbyen Skien. Først ble [[oppgangssag]]ene og [[kvern]]ene drevet av vannkraft fra fossene, men på 1500-tallet ble det utminert vannrenner gjennom Eidet, fjellet som skiller [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]], for at vannet kunne strømme ned til vannhjul som drev sagene. Det skjedde opprinnelig ved [[fyrsetting|fyrsettingsmetode]]. Senere ble rennene utvidet med svartkruttspregning for å oppnå større vannføring. Dette ble gjort med samme metoder som utminering av jernmalm i Fossumgruvene. De mange vannrenne var i likhet med fossene hindringer for ferdsel mellom [[Solum|Solumsida]] og byen. Derfor bygget man bruer, små og store, og veien over Eidet fikk naturlig nok navnet Broene.<BR>
+I dette området lå sagene som ble grunnlaget for trelastbyen Skien. Først ble [[oppgangssag]]ene og [[kvern]]ene drevet av vannkraft fra fossene, men på 1500-tallet ble det utminert vannrenner gjennom Eidet, fjellet som skiller [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]], for at vannet kunne strømme ned til [[vannhjul]] som drev sagene. Det skjedde opprinnelig ved [[fyrsetting|fyrsettingsmetode]]. Senere ble rennene utvidet med svartkruttspregning for å oppnå større vannføring. Dette ble gjort med samme metoder som utminering av jernmalm i Fossumgruvene. Drivkraften i dette arbeidet fra begynnelsen av var tyskeren [[Jørgen von Ansbach]] som ble byens borgermester.
-Drivkraften i dette arbeidet fra begynnelsen av var den tyske bergmannen [[Jørgen von Ansbach]]. Han ble etter hvert borger av byen og borgermester.
+De mange vannrennene var i likhet med fossene hindringer for ferdsel mellom [[Solum|Solumsida]] og byen. Derfor bygget man bruer, små og store, og veien over Eidet fikk naturlig nok navnet «Broerne». Bruene var et begrep i Skien gjennom flere hundre år, og nesten for en bydel å regne. Området Bruene var det økonomiske sentrum i Skien fra 1540-åra til 1936, da dette kapitlet fikk en brå slutt ved den store brannen i 1936. Den knekte det som hadde vært Skiens økonomiske ryggrad gjennom 400 år – sagbruksvirksomheten på Eidet.
+Området strekker seg sørover fra Telemarksgata, langs Arkadens vestside, der [[Laugstol Brug]] og tidligere bru over Bollefoss lå, og ut på Eidet, området mellom Bollefoss og Langefoss, omtrent ved [[Skien sluse]]. Her ble det med tiden bygget bru over til Smieøya. Derfra gikk det bru over Damfossen til [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] og derfra over Klosterfossen. På sørsiden av Klosterfossbrua kommer man til bydelen «Utafor Bruene», [[Gimsøy (Skien)|Gjemsø]]. Hele området hørte i [[middelalderen]] til [[Gimsøy kloster]] og var en del av [[Solum|Solum herred]].
 ==Kilder==
 *Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
-*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010083108039}}.
+*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010083108039}}.
 *Skiensatlas: [http://www.skiensatlas.org/soner/sentrum/eidet-og-bruene Eidet og Bruene].
+*Kart over Skien 1908, utarbeidet av Stadsingeniørkontoret 1896–1907, utgitt av bokhandler Erik St. Nilssen, Skien, 1908.
+*''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon''. Historisk forum i Skien, 2010.
 {{artikkelkoord|59.20422|N|9.60912|Ø}}