Bruene (Skien)
Bruene i Skien sentrum går nordover som fortsettelse av Klostergata på Klosterøya.
Kommunen oppgir veiens lengde til 68 meter lang og det er litt merkelig med tanke på at den 300 meter lange veien videre bort til krysset med Prinsessegata og Telemarksgata da blir navnløs. Det er også her kjøpesenteret Arkaden ligger med adresse Bruene 1 og 3. Bykart fra 1886 og 1908 viser at «Broerne» går fram til Telemarksgata. Veinavnet er svært gammelt og har tradisjon tilbake til 1500-tallet.
I dette området lå sagene som ble grunnlaget for trelastbyen Skien. Først ble oppgangssagene og kvernene drevet av vannkraft fra fossene, men på 1500-tallet ble det utminert vannrenner gjennom Eidet, fjellet som skiller Hjellevannet og Bryggevannet, for at vannet kunne strømme ned til vannhjul som drev sagene. Det skjedde opprinnelig ved fyrsettingsmetode. Senere ble rennene utvidet med svartkruttspregning for å oppnå større vannføring. Dette ble gjort med samme metoder som utminering av jernmalm i Fossumgruvene. Drivkraften i dette arbeidet fra begynnelsen av var tyskeren Jørgen von Ansbach som ble byens borgermester.
De mange vannrennene var i likhet med fossene hindringer for ferdsel mellom Solumsida og byen. Derfor bygget man bruer, små og store, og veien over Eidet fikk naturlig nok navnet «Broerne». Bruene var et begrep i Skien gjennom flere hundre år, og nesten for en bydel å regne. Området Bruene var det økonomiske sentrum i Skien fra 1540-åra til 1936, da dette kapitlet fikk en brå slutt ved den store brannen i 1936. Den knekte det som hadde vært Skiens økonomiske ryggrad gjennom 400 år – sagbruksvirksomheten på Eidet.
Området strekker seg sørover fra Telemarksgata, langs Arkadens vestside, der Laugstol Brug og tidligere bru over Bollefoss lå, og ut på Eidet, området mellom Bollefoss og Langefoss, omtrent ved Skien sluse. Her ble det med tiden bygget bru over til Smieøya. Derfra gikk det bru over Damfossen til Klosterøya og derfra over Klosterfossen. På sørsiden av Klosterfossbrua kommer man til bydelen «Utafor Bruene», Gjemsø. Hele området hørte i middelalderen til Gimsøy kloster og var en del av Solum herred.
Kilder
- Kartverket: Norgeskart
- Gimsøy rotaryklubb: Alle Skiens gater, Forlaget Grenland, 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skiensatlas: Eidet og Bruene.
- Kart over Skien 1908, utarbeidet av Stadsingeniørkontoret 1896–1907, utgitt av bokhandler Erik St. Nilssen, Skien, 1908.
- Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Historisk forum i Skien, 2010.