Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Innvandring: fjerna lada språk
(→Innvandring: fjerna lada språk) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2011) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | '''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2011) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | ||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[ | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og | {{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | ||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||