Skribenter
94 732
redigeringer
Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Husene i Brugata
(→Husene i Brugata: bilde flytta opp fra galleriet) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Mal:Brugata (Oslo)}} | {{Mal:Brugata (Oslo)}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>|Roy Olsen (1973)}} | ||
'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2011) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | |||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og den populære og beryktede ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | |||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet | I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref> | ||
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
==Handel== | ==Handel== | ||
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]]|Oslo byarkiv}} | |||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
==Garverier== | ==Garverier== | ||
{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}} | |||
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet. | Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet: | ||
{{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | {{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
* '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | * '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | ||
* '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | * '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | ||
* '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. | * '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye|Østbye]]. | ||
* '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | * '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | ||
* '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | * '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | ||
* '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten Ivar Cock og bygd i 1899. | * '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten [[Ivar Cock]] og bygd i 1899. Her dreiv urmaker [[Lauritz Petter Strandheim]] forretning i 1910-åra. | ||
* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|250px|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | * [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|250px|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | ||
* '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | * '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | ||
* '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten gård]] i Østre Aker. | * '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i Østre Aker. | ||
* '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | * '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | ||
* '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | * '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | ||
| Linje 64: | Linje 65: | ||
* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. | * '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. | * [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | * '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | ||
| Linje 83: | Linje 84: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av Johan Grundt Tanum | * «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av [[Johan Grundt Tanum]] | ||
* «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | * «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | * «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | ||
| Linje 101: | Linje 102: | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Brugata (Oslo)|*1]] | [[Kategori:Brugata (Oslo)|*1]] | ||
{{artikkelkoord|59.914418|N|10.753351|Ø}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||