Skribenter
95 110
redigeringer
Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Husene i Brugata
(lenkefiks) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet | I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref> | ||
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
* '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | * '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | ||
* '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | * '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | ||
* '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. | * '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye|Østbye]]. | ||
* '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | * '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | ||
* '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | * '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | ||
* '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten Ivar Cock og bygd i 1899. Her dreiv urmaker [[Lauritz Petter Strandheim]] forretning i 1910-åra. | * '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten [[Ivar Cock]] og bygd i 1899. Her dreiv urmaker [[Lauritz Petter Strandheim]] forretning i 1910-åra. | ||
* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|250px|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | * [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|250px|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | ||
* '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | * '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | ||
* '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten gård]] i Østre Aker. | * '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i Østre Aker. | ||
* '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | * '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | ||
* '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | * '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. | * '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. | * [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | * '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | ||