Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
kvinnelenker
(kvinnelenker) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Pølsebu i porten == | == Pølsebu i porten == | ||
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester Reidar Hagen og hans kone Josefine med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]]. | {{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen|Josefine]] med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]]. | ||
Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate. | Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga. | Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga. | ||
Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etterhvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker | Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etterhvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. | ||
Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak. | Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Et mangfoldig næringsliv... == | == Et mangfoldig næringsliv... == | ||
Brugata 14 har vært åsted for en mengde små og litt større bedrifter. Solveig Søberg forteller at på femtitallet lå det til høyre for porten en bandasjist, der skiltet hadde grønt kors og ordet "Bandage". Til venstre i selve portrommet var dør inn til tannlege Taugbøl i andre etasje. | Brugata 14 har vært åsted for en mengde små og litt større bedrifter. [[Solveig Søberg]] forteller at på femtitallet lå det til høyre for porten en bandasjist, der skiltet hadde grønt kors og ordet "Bandage". Til venstre i selve portrommet var dør inn til tannlege Taugbøl i andre etasje. | ||
I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
På femtitallet lå det tre leiligheter i Brugata 14. To hadde ankomst fra porten og lå i hhv andre og tredje etasje. Den siste leiligheten lå i andre etasje med inngang fra Stenersgate. | På femtitallet lå det tre leiligheter i Brugata 14. To hadde ankomst fra porten og lå i hhv andre og tredje etasje. Den siste leiligheten lå i andre etasje med inngang fra Stenersgate. | ||
I andre etasje bodde Johannes Jacobsen Ryen f.5/4 1875 på Grue Finnskog, gift med Petra Charlotte Johannesen f. 24/2 1872 i Glemmen, Fredrikstad. Petra var datter av lærer Morten Johansen. Johannes arbeidet på et tranlager i 1900. De hadde da barna Kaspara, Johan og Ivar. Året etter fikk de Erland. Petra fikk datteren Kaspara Magdalena i Fredrikstad med sagarbeider Herman Jensen før hun giftet seg. Kaspara giftet seg 1914 med Frithjof Johansen i Fredrikstad. Johan bodde hjemme til han giftet seg i Oslo Domkirke i 1922 med Margit Helene Hansen f.18/2 1900. De flyttet til Lørenskog der de fikk sønnen John Ryen. Johan var Klinker/Platearbeider ved Nylands verksted og hun Spinderske, og hun bodde i Sagveien 11. Petra ble boende i Brugata 14 som enke sammen med sønnene Ivar og også Johan da han flyttet hjem. Johannes og broren Jacob var gift med hver sin søster. Så sent som 1948 hadde Ivar fremdeles adresse Brugata 14. Han var da havnearbeider. Erland giftet seg 14/8 1923 i Domkirken med Hjørdis Solveig Hansen f.4/5 1906 og de fikk barna Reidar f.1924 og Gunvor f.1929. Erland emigrerte til USA i 1947. Johannes var på farssiden av slekten Lehmoinen. Hans mannsaner kan følges sammenhengende fra Carel Madtzen som var i Vålberget på Grue Finnskog da et fnnemanntall ble tatt opp i 1686. Han var født omkring 1630 i Helsingland. Anerekken hans går via Skallbäcken i Sødra Finnskoga til Matti Lehmoinen på Kärkkää i Hankasalmi i Finland. | I andre etasje bodde Johannes Jacobsen Ryen f.5/4 1875 på Grue Finnskog, gift med [[Petra Charlotte Johannesen]] f. 24/2 1872 i Glemmen, Fredrikstad. Petra var datter av lærer Morten Johansen. Johannes arbeidet på et tranlager i 1900. De hadde da barna Kaspara, Johan og Ivar. Året etter fikk de Erland. Petra fikk datteren Kaspara Magdalena i Fredrikstad med sagarbeider Herman Jensen før hun giftet seg. Kaspara giftet seg 1914 med Frithjof Johansen i Fredrikstad. Johan bodde hjemme til han giftet seg i Oslo Domkirke i 1922 med Margit Helene Hansen f.18/2 1900. De flyttet til Lørenskog der de fikk sønnen John Ryen. Johan var Klinker/Platearbeider ved Nylands verksted og hun Spinderske, og hun bodde i Sagveien 11. Petra ble boende i Brugata 14 som enke sammen med sønnene Ivar og også Johan da han flyttet hjem. Johannes og broren Jacob var gift med hver sin søster. Så sent som 1948 hadde Ivar fremdeles adresse Brugata 14. Han var da havnearbeider. Erland giftet seg 14/8 1923 i Domkirken med Hjørdis Solveig Hansen f.4/5 1906 og de fikk barna Reidar f.1924 og Gunvor f.1929. Erland emigrerte til USA i 1947. Johannes var på farssiden av slekten Lehmoinen. Hans mannsaner kan følges sammenhengende fra Carel Madtzen som var i Vålberget på Grue Finnskog da et fnnemanntall ble tatt opp i 1686. Han var født omkring 1630 i Helsingland. Anerekken hans går via Skallbäcken i Sødra Finnskoga til Matti Lehmoinen på Kärkkää i Hankasalmi i Finland. | ||
== Brugata 14 i dag == | == Brugata 14 i dag == | ||