Brugata 1 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
(→‎Familien Levin: la til en ting)
Linje 52: Linje 52:


===Familien Levin===
===Familien Levin===
Den mest bereiste av familiene som bodde her i 1910 er utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og U.S.A. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, Storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref>
Den mest bereiste av familiene som bodde her i 1910 er utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, Storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref>


Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som Kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. >I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor, [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok han i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta i tillegg høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>
Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som Kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor, [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok han i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta i tillegg høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>


==J. Olsens Magasin==
==J. Olsens Magasin==
Administratorer, Skribenter
44 869

redigeringer