Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Endrer på rekkefølgen av avsnittene, pluss fikser lenke.
Ingen redigeringsforklaring |
(Endrer på rekkefølgen av avsnittene, pluss fikser lenke.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Brugata 6 Oslo.jpg|Brugata 6 malt av Wilhelm Otto Peters i 1906.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' i [[Oslo]] besto i 2011 av en branntomt og parkeringsplass. Plassen fikk i 2009 kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref> | {{thumb høyre|Brugata 6 Oslo.jpg|Brugata 6 malt av Wilhelm Otto Peters i 1906.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' i [[Oslo]] besto i 2011 av en branntomt og parkeringsplass. Plassen fikk i 2009 kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref> | ||
[[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-34x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | [[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-34x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | ||
[[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-35x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | [[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-35x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg|Brugata 6. Illustrasjon hentet fra boken ''Oslo - Kristiania'', 1924}} | |||
Tomta ble bebygd i flere byggetrinn fra [[1760-tallet]] og utover. Østfløyen ble oppført i [[1790]] og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.<ref>''Aftenposten aften''. 10.01.2007. S. 49.</ref> | |||
== Bondehandelsgården == | |||
<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> Det er denne gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil: | <onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> Det er denne gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil: | ||
| Linje 12: | Linje 15: | ||
Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "[[Grønlands torg|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende. | Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "[[Grønlands torg|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende. | ||
== Menneskene == | == Menneskene == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdal]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.<ref>Folkedans.no</ref> | Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdal]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.<ref>Folkedans.no</ref> | ||
== | ==Farveri== | ||
Andreas Sølvsberg fra Nes i Hedmark startet farveri i Brugata 6 i 1868. På grunn av plassmangel flyttet hans sin virksomhet til [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]] i 1873. I 1914 hadde ''A. Sølvsbergs farveri og chem. renseri'' forretning i [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]].<ref>Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, 1914, b. 1, s. 99</ref> Farveriet i nr. 6 ble drevet videre av andre eiere. I 1879 ble farveriet overtatt av Andreas Hillestad og fikk navnet Skjøn-Farveri og kemisk Vaskeri.<ref>Vilhelm Bjørset (red.): ''Boken om Oslo'', Realforlaget (Oslo 1950), side 526–527.</ref> | |||
Brugata 6 | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||