Skribenter
1 271
redigeringer
brann 1980 m.m.
m (presisert når taket ble lagt om basert på bilder på DM. Materialer på bildet fra 1981 antyder at arbeidene skjedde da) |
(brann 1980 m.m.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Roede moelle.JPG|2010}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Roede moelle.JPG|2010}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Brugata_9.jpg|2009}} | {{thumb|Brugata_9.jpg|2009}} | ||
<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til [[Storgata (Oslo)|Storgaden]] (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. | <onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes hjørne-bygård fra 1981, reist som kopi av eldre bygning på tomtene etter hus fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til [[Storgata (Oslo)|Storgaden]] (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref></noinclude> | ||
Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude> | Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude> | ||
Huset ble i 1981 gjenreist av Olav Thon etter brann året før, og innredet med pizzarestaurant i første etasje og biljard i andre. Vinduene ble tilbakeført til en mer opprinnelig stil.</onlyinclude><ref>''Arbeiderbladet 1981.02.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19810209_98_33_1}}. side 13.</ref><ref>Akerhaug, Terje. Foto: [https://digitaltmuseum.no/0210110484923/brugata-9-februar-1981 Brugata 9. februar 1981]. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.</ref> Pipene på taket ble droppa, og takets hunder er vekk. Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Kulturminnesøk regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet, mens Oslo bylkesikon fører bygården tilbake til 1700-tallet.<ref>Oslo byleksikon 2000. side 81.</ref> Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012. | |||
== Beskrivelse av tomten i 1797 == | == Beskrivelse av tomten i 1797 == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Skjenkested== | ==Skjenkested== | ||
Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet | Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref> | ||
Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. | Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}} | * "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok | *Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 7''. Schibsted, Oslo. side 74. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017011148038}}. | ||
{{kulturminne|166640}} | |||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||