Skribenter
1 271
redigeringer
la til virksomheter
m (litt nyere historie) |
(la til virksomheter) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Beskrivelse av tomten i 1797 == | == Beskrivelse av tomten i 1797 == | ||
[[Fil:Brugata 9(3).png|miniatyr|Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen]] | [[Fil:Brugata 9(3).png|miniatyr|Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen]] | ||
I 1797 var det kjøpmann Erich Lystad som eide tomten, og den ble taksert til 630 riksdaler. | I 1797 var det kjøpmann Erich Lystad som eide tomten, og den ble taksert til 630 riksdaler. | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
==Skjenkested== | ==Skjenkested== | ||
Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref> | [[Fil:Lilletorget-oslo-1890tallet.jpg|miniatyr|Lilletorget med Brugata 9 til venstre. {{Byline|Oslo Museum (1890-tallet)}}]] | ||
Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. 19141219. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref> | |||
I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref> | |||
Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. | Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. | ||
| Linje 26: | Linje 29: | ||
Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen. | Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen. | ||
== | ==1900-tallet== | ||
[[ | [[Fil:Brugata 9 (2).png|miniatyr|Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930. {{Byline|Riksantikvaren (ukjent dato)}}]] | ||
[[Fil:Brugata9oslo1938.jpg|miniatyr|Brugata 9 i 1938 {{Byline|Ukjent}}]] | |||
Flere skreddere averterte sine tjenester fra adressen gjennom åra. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet. I 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes. | |||
Ekjord Agenturforretning, drevet av Karl Ekjord, hold til i bygningen i åra 1918–20. Ekjord dreiv også som eiendomsmekler. I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk med flere i arbeid. | |||
Grosserer [[Sverre Lemkow]] som i 1918 etablerte i 1918 A/S Magasin Norge som avertere herreekvipering i bygningen. . I andre etasje ble det i desember 1919 avertert gaveartikler. Lemkov kjøpte gården i 1921. I 1923 ble huset ble ominnredet og magasinet utvidet til første og andre etasje. Virksomheten gikk konkurs i 1930 og gården ble solgt.<ref>''Aftenposten 1932.01.26''. 19320126. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19320126_73_46_2}}. side 1-2</ref> | |||
I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929.<ref>''Aftenposten 1929.07.31''. 19290731. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290731_70_380_2}}. side 4.</ref> Fortidsminneforeningens Arno Berg gjennomførte undersøkelser av huset i 1926-7. | |||
[[Trygve Sterud|Trygve]] og Elna Sterud overtok konfeksjonsforretningen i 1930. De bygde om lokalene og drev på 30-tallet [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. Forretningen var fremdeles i virksomhet i 1965. 1972–77 holdt Herre-Magasinet A/S til i lokalene. | |||
På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det Firmaet Ragnvald Stabenfeldt som dreiv i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947. | |||
I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref> | I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref> | ||
I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958-60. | |||
==Etter 1980== | ==Etter 1980== | ||