Skribenter
1 271
redigeringer
m
Tydeliggjort korrekt datering og generell språkvask
m (opprydding) |
m (Tydeliggjort korrekt datering og generell språkvask) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref> | Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref> | ||
Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet | Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet. Oslo byleksikon og enkelte andre lokalhistoriske tekster har hevdet at bygården var fra 1700-tallet,<ref>Oslo byleksikon 2000. side 81.</ref> men som det framgår av branntaksten gjengitt nedenfor kan dette ikke være riktig. Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.</onlyinclude> | ||
==Garvergård== | ==Garvergård== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Fra 1700-tallet og framover bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. | Fra 1700-tallet og framover bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. | ||
Kjøpmann Erik Lystad eide | Kjøpmann Erik Lystad eide eiendommen i 1797. Han var 32 år i 1801, og bodde her sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232004973 Storgaden 40, 41] i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref> | ||
I 1797 fantes det tre bygninger på | I 1797 fantes det tre bygninger på eiendommen som fikk branntakst på 630 riksdaler. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av tomta og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer. | ||
De andre to bygningene | De andre to bygningene var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var en halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.no]</ref> | ||
Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<ref>Næsheim 1993:74</ref> | Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<ref>Næsheim 1993:74</ref> | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref> | I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref> | ||
Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. | Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen. | ||
Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen. | |||
Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen. | Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen. | ||