|
|
| (26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| ==Skolehistorisk tilbakeblikk==
| | <onlyinclude>{{thumb|Bruksskolen1.jpg|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}} |
| For å forstå systemet med '''bruksskoler''', er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.
| | '''[[Bruksskolene i Nedre Eiker|Bruksskolene]]''' i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] ble opprettet i kjølvannet av [[Bruksskole#Skoleloven av 1860|skoleloven av 1860]], som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. [[Mjøndalen Bruks skole]] og [[Krokstadelvens bruksskole]] startet begge opp i 1860, [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenberg bruksskole]] i 1861 og [[Solberg Spinderis bruksskole]] i 1868. </onlyinclude> |
| Da [[konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året.
| |
| Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskolen]], som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).
| |
|
| |
|
| Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.
| | Fram til 1812 hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, noe som viste seg å være et usikkert fundament. I årene 1809–1811 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling, og skolene måtte drives for midler, 1000 riksdaler, som eierne av [[Haug kirke]] hadde skjenket skolekassen i 1808 etter salg av kirkens blytak. Men i 1812 ble det bestemt at [[Leksikon:Skoleskatt|skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Sagbruk skulle for eksempel betale inntil 15 rdlr, hasselverket 80 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill. I 1816 ble imidlertid ligningsreglene forandret, noe som medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]], som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne. |
|
| |
|
| Det ble nå bestemt at [[skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. (Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, Hasselverket 80 rdlr, håndverkere 24 skill). Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]] som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.
| | Med skoleloven av 1860 ble verk, bruk og fabrikker av en viss størrelse, pålagt å opprette skoler. For en del brukseiere, som til da hadde betalt skatt til bygdas skoler, lønte seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]] (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenbergs bruksskole]] ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]]. |
|
| |
|
| ==Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår==
| | Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre inventar og mer allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere. |
| Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også pålegg overfor bruk av en viss størrelse:
| | == Kilde == |
| | | *Artikkelen ble opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv]. |
| '''Utdrag:'''
| | {{Eiker Leksikon}} |
| | | [[Kategori:Drammen kommune]] |
| §10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet.
| | [[Kategori:Nedre Eiker]] |
| | | [[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]] |
| «Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning».
| |
| | |
| Unntak: «De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen».
| |
| | |
| | |
| Hittil hadde brukene betalt sin egen skatt til bygdas skoler, men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]] (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (Spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenbergs bruksskole]] ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]] ([[Solberg Spinderi]]).
| |
| Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre innventar og mere allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere. | |
| | |
| == Kilde ==
| |
| *Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv]. | |
| | |
| | |
| | |
| [[Kategori:Skoler i Nedre Eiker]] | |
| [[Kategori:Nedlagte skoler i Nedre Eiker]] | |
| [[Kategori:Nedre Eiker kommune]] | |
| [[Kategori:Steinberg]]
| |
| [[Kategori:Solbergelva]] | | [[Kategori:Solbergelva]] |
| [[Kategori:Mjøndalen]] | | [[Kategori:Mjøndalen]] |
| | [[Kategori:Bruksskole]] |
| | [[Kategori:Grunnskole]] |
| | {{bm}} |
| | {{f1}} |