Bruksskolene i Nedre Eiker

Solberg spinneris bruksskole omkring 1930

Bruksskolene i Nedre Eiker ble opprettet i kjølvannet av skoleloven av 1860, som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. Mjøndalen Bruks skole og Krokstadelvens bruksskole startet begge opp i 1860, Stenberg bruksskole i 1861 og Solberg Spinderis bruksskole i 1868.

Fram til 1812 hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, noe som viste seg å være et usikkert fundament. I årene 1809–1811 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling, og skolene måtte drives for midler, 1000 riksdaler, som eierne av Haug kirke hadde skjenket skolekassen i 1808 etter salg av kirkens blytak. Men i 1812 ble det bestemt at skoleskatt skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Sagbruk skulle for eksempel betale inntil 15 rdlr, hasselverket 80 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill. I 1816 ble imidlertid ligningsreglene forandret, noe som medførte en skatteskjerpelse for brukseierne, som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.

Med skoleloven av 1860 ble verk, bruk og fabrikker av en viss størrelse, pålagt å opprette skoler. For en del brukseiere, som til da hadde betalt skatt til bygdas skoler, lønte seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå Mjøndalen bruksskole (sagbrukene), Krokstadelvens bruksskole (spikerfabrikken), Stenbergs bruksskole (Steinberg hengsle) og i 1868 Solberg Spinderis bruksskole.

Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre inventar og mer allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.

Kilde

• Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Frode Caspersen, på nettstedene til Eiker Arkiv.