323 359
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening''' organiserer de ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] på [[Gjøvik]]. Foreningas historie går tilbake til 1916, da [[Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening]] tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] | '''[[Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening]]''' organiserer de ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] på [[Gjøvik]]. Foreningas historie går tilbake til 1916, da [[Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening]] tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] hevder at Mustad-arbeiderne organiserte seg nokså seint fordi lønningene og arbeidsforholdene ved bedriften var bedre enn de fleste andre steder. [[Første verdenskrig]] skapte imidlertid mer ustabile forhold, og det ble grobunn for ei fagforening. | ||
I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922. | I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922. | ||
Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte | Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte kontingent til foreninga, var medlemstallet i 2010 nede i 75. Brusveen Jern og Metall er tilknytta [[Fellesforbundet]], og leder pr. 2010 er [[Bjørn Øversveen]]. | ||
== Medlemsutviklinga i Brusveen Jern og Metall == | |||
== | |||
*1916: 400 | *1916: 400 | ||
Linje 19: | Linje 18: | ||
*2001: 301 | *2001: 301 | ||
*2006: 150 | *2006: 150 | ||
*2010: 75 | |||
==Ledere== | |||
''(ikke komplett)'' | |||
*1922–1924: [[Ivar Eriksen]] | |||
*1924–1926: [[Kristian Nilsen]] | |||
*1926–1927: [[Halfdan Johansen (1877–1970)|Halfdan Johansen]] | |||
*1927–1929: [[Sigurd Evang]] | |||
*1929–1934: [[Ivar Eriksen]] | |||
*1934–1937: [[Jens Hansen (1888–1977)|Jens Hansen]] | |||
*1937–1939: [[Sverre Christiansen (varaordfører)|Sverre Christiansen]] | |||
*1939–1941: [[Kåre Nordland]] | |||
*1941–1947: [[Kolbjørn Kristoffersen]] | |||
*1947–1955: [[Alf R. Iversen]] | |||
*1955–1962: [[J. Osvald Olsen]] | |||
*1962–1971: [[Kristian Mathiesen]] | |||
*1971–1974: [[Frede Tveit]] | |||
*1974–: [[Willy Antonsen]] | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*«Brusveen Jern og Metall», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. mars 1977 | |||
*''Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening 90 år 1916-2006'' (utgitt av avdelingsstyret?) | |||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 267. | |||
*[http://www.oa.no/arkiv/article5310647.ece OA.no, 7. september 2010: «Fiskekrok ga ny smell» (lest 5. august 2014).] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Fagforeninger]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | |||
[[Kategori:O. Mustad & Søn]] | |||
{{bm}} |
redigeringer