Bryn stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bryn stasjon.JPG|Fra Bryn stasjon.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}}
{{thumb|Bryn stasjon.JPG|Fra Bryn stasjon.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}}
{{thumb|Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Tog på vei mot [[Oslo S]] ut fra Bryn stasjon, med [[Alna]] i forgrunnen.|[[Roy Olsen]]|2007}}
{{thumb|Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Tog på vei mot [[Oslo S]] ut fra Bryn stasjon, med [[Alna]] i forgrunnen.|[[Roy Olsen]]|2007}}
Allerede ved [[Hovedbanen]]s åpning i [[1854]] måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å sette på ekstra bremser før nedkjøringen til [[Christiania]]. Dermed var det naturlig å anlegge en stasjon her også av den grunn, dette ble gjort i [[1858]]. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i [[1860]]. <br />
'''[[Bryn stasjon]]'''på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Østre Aker]] ble etablert på [[Hovedbanen]] i 1858.


Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i [[1884]], men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.<br />
Allerede ved Hovedbanens åpning i [[1854]] måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å sette på ekstra bremser før nedkjøringen til [[Christiania]]. Dermed var det naturlig å anlegge en stasjon her også av den grunn, dette ble gjort i [[1858]]. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i [[1860]].
 
Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i [[1884]], men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.


Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]].
Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]].
Linje 30: Linje 32:


{{Samkult}}
{{Samkult}}
[[Kategori: Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori: Hovedbanen]]
[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori: Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
[[Kategori: Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 15:13

Fra Bryn stasjon.
Foto: Jan-Tore Egge (2009).
Tog på vei mot Oslo S ut fra Bryn stasjon, med Alna i forgrunnen.
Foto: Roy Olsen (2007).

Bryn stasjonBryn i Østre Aker ble etablert på Hovedbanen i 1858.

Allerede ved Hovedbanens åpning i 1854 måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å sette på ekstra bremser før nedkjøringen til Christiania. Dermed var det naturlig å anlegge en stasjon her også av den grunn, dette ble gjort i 1858. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1860.

Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i 1884, men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.

Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Bygget sto klart i 1902, mens dobbeltsporet mellom Lillestrøm og Bryn var klart til bruk 1. oktober 1903. Fra Bryn til Oslo Ø ble sporet åpnet 1. september 1904.

Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb.

Stasjonen ligger 3,89 km fra Oslo S og 78 moh.

Kilder

  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbanemuseet
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.