Bryn stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bryn stasjon.JPG|Fra Bryn stasjon.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}}
{{thumb|Bryn stasjon.JPG|Fra Bryn stasjon.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}}
{{thumb|Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Tog på vei mot [[Oslo S]] ut fra Bryn stasjon, med [[Alna]] i forgrunnen.|[[Roy Olsen]]|2007}}
{{thumb|Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Tog på vei mot [[Oslo S]] ut fra Bryn stasjon, med [[Alna]] i forgrunnen.|[[Roy Olsen]]|2007}}
'''[[Bryn stasjon]]'''på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Østre Aker]] ble etablert på [[Hovedbanen]] i 1858.
'''[[Bryn stasjon]]''' på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Østre Aker]] ble etablert på [[Hovedbanen]] i 1858. Stasjonen ligger 3,89 km fra [[Oslo S]] og 78 moh.


Allerede ved Hovedbanens åpning i [[1854]] måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å sette på ekstra bremser før nedkjøringen til [[Christiania]]. Dermed var det naturlig å anlegge en stasjon her også av den grunn, dette ble gjort i [[1858]]. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i [[1860]].
== Bakgrunn ==
Allerede ved Hovedbanens åpning i [[1854]] måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å stramme bremseklosser manuelt mot hjulene før nedkjøringen til [[Christiania]]. Det var da en holdeplass til bruk bare i retning byen.


Dermed var det naturlig å anlegge et stoppested for begge retninger og Bryn ble oppgradert til stoppested i [[1858]]. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i [[1860]].
== Bygninger ==
Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i [[1884]], men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.
Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i [[1884]], men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.


Den nye bygningen ble tegnet av [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]].
Den nye bygningen ble tegnet av [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]].
== Senere bruk ==
Bryn stasjon ble fjernstyrt fra 1972 og ubemannet fra 1975.


Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb.
Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb.


Stasjonen ligger 3,89 km fra [[Oslo S]] og 78 moh.
Stasjonsanlegget er kommunalt listeført for bevaring.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 24: Linje 31:


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
* [https://oslobyleksikon.no/side/Bryn_stasjon Bryn stasjon] i ''[[Oslo byleksikon]]''
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Dovrebanen] i ''[[Store norske leksikon]]''
* {{kulturminne|168875}}
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
Linje 35: Linje 44:
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
[[Kategori:Bydel Østensjø]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 26. jun. 2023 kl. 18:02

Fra Bryn stasjon.
Foto: Jan-Tore Egge (2009).
Tog på vei mot Oslo S ut fra Bryn stasjon, med Alna i forgrunnen.
Foto: Roy Olsen (2007).

Bryn stasjonBryn i Østre Aker ble etablert på Hovedbanen i 1858. Stasjonen ligger 3,89 km fra Oslo S og 78 moh.

Bakgrunn

Allerede ved Hovedbanens åpning i 1854 måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å stramme bremseklosser manuelt mot hjulene før nedkjøringen til Christiania. Det var da en holdeplass til bruk bare i retning byen.

Dermed var det naturlig å anlegge et stoppested for begge retninger og Bryn ble oppgradert til stoppested i 1858. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1860.

Bygninger

Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i 1884, men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.

Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Bygget sto klart i 1902, mens dobbeltsporet mellom Lillestrøm og Bryn var klart til bruk 1. oktober 1903. Fra Bryn til Oslo Ø ble sporet åpnet 1. september 1904.

Senere bruk

Bryn stasjon ble fjernstyrt fra 1972 og ubemannet fra 1975.

Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb.

Stasjonsanlegget er kommunalt listeført for bevaring.

Galleri

Kilder


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.