Bryn stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bryn stasjon.JPG|Fra Bryn stasjon.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}} | |||
{{thumb|Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Tog på vei mot [[Oslo S]] ut fra Bryn stasjon, med [[Alna]] i forgrunnen.|[[Roy Olsen]]|2007}} | |||
'''[[Bryn stasjon]]''' på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Østre Aker]] ble etablert på [[Hovedbanen]] i 1858. Stasjonen ligger 3,89 km fra [[Oslo S]] og 78 moh. | |||
== Bakgrunn == | |||
Allerede ved Hovedbanens åpning i [[1854]] måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å stramme bremseklosser manuelt mot hjulene før nedkjøringen til [[Christiania]]. Det var da en holdeplass til bruk bare i retning byen. | |||
Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]]. | Dermed var det naturlig å anlegge et stoppested for begge retninger og Bryn ble oppgradert til stoppested i [[1858]]. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i [[1860]]. | ||
== Bygninger == | |||
Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i [[1884]], men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side. | |||
Den nye bygningen ble tegnet av [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygget sto klart i [[1902]], mens dobbeltsporet mellom [[Lillestrøm]] og Bryn var klart til bruk 1. oktober [[1903]]. Fra Bryn til [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]] ble sporet åpnet 1. september [[1904]]. | |||
== Senere bruk == | |||
Bryn stasjon ble fjernstyrt fra 1972 og ubemannet fra 1975. | |||
Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb. | Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb. | ||
Stasjonsanlegget er kommunalt listeført for bevaring. | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Bryn st.PNG|Bryns første stasjonsbygning var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. | Bryn st.PNG|Bryns første stasjonsbygning var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side.{{byline|Origo - Norske jernbanestasjoner|1858}} | ||
Bryn st m Loelva.PNG|Bryn stasjon med Loelva - nå Alnaelva - i forgrunnen. | Bryn st m Loelva.PNG|Bryn stasjon med Loelva - nå Alnaelva - i forgrunnen.{{byline|Origo - Norske jernbanestasjoner|1858}} | ||
Bryn st postkort.jpeg|Postkort med Bryns nye stasjonsbygning. | Bryn st postkort.jpeg|Postkort med Bryns nye stasjonsbygning.{{byline|Origo - Norske jernbanestasjoner}} | ||
Lokomotiver i Brynsbakken.jpg|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver i hver ende. | Lokomotiver i Brynsbakken.jpg|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver i hver ende.{{byline|[[Jernbanemuseet]]|1890}} | ||
Tog på Bryn stasjon.jpeg|Tog på Bryn stasjon, retning Oslo Ø. | Tog på Bryn stasjon.jpeg|Tog på Bryn stasjon, retning Oslo Ø.{{byline|[[Jernbanemuseet]]|1920}} | ||
Tog ankommer Bryn fra Oslo Ø.jpg|Tog ankommer Bryn fra Oslo Ø. | Tog ankommer Bryn fra Oslo Ø.jpg|Tog ankommer Bryn fra Oslo Ø.{{byline|Bjørn Gunnar Kværne|1920}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon] | * [https://oslobyleksikon.no/side/Bryn_stasjon Bryn stasjon] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Dovrebanen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
* {{kulturminne|168875}} | |||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | ||
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | *http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | ||
Linje 28: | Linje 42: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori: Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori: Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
[[Kategori: Oslo kommune]] | [[Kategori:Verneverdige bygninger]] | ||
[[Kategori:Bydel | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1858]] | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1858]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 26. jun. 2023 kl. 18:02
Bryn stasjon på Bryn i Østre Aker ble etablert på Hovedbanen i 1858. Stasjonen ligger 3,89 km fra Oslo S og 78 moh.
Bakgrunn
Allerede ved Hovedbanens åpning i 1854 måtte togene østfra stanse på toppen av Brynsbakkene (de har en stigning på 26,6 ‰) for å stramme bremseklosser manuelt mot hjulene før nedkjøringen til Christiania. Det var da en holdeplass til bruk bare i retning byen.
Dermed var det naturlig å anlegge et stoppested for begge retninger og Bryn ble oppgradert til stoppested i 1858. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1860.
Bygninger
Den første stasjonsbygningen var en liten trebygning på enkeltsporets sørøstre side. En stasjonsbygning i mur ble oppført i 1884, men ved anlegg av dobbeltsporet 1901-04 ble det nødvendig å oppføre en ny stasjonsbygning på motsatt side.
Den nye bygningen ble tegnet av Finn Knudsen og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Bygget sto klart i 1902, mens dobbeltsporet mellom Lillestrøm og Bryn var klart til bruk 1. oktober 1903. Fra Bryn til Oslo Ø ble sporet åpnet 1. september 1904.
Senere bruk
Bryn stasjon ble fjernstyrt fra 1972 og ubemannet fra 1975.
Den gamle murbygningen ble senere brukt som stasjonsmesterbolig, videre som utleiebolig og deretter som lokaler for Norsk jernbaneklubb.
Stasjonsanlegget er kommunalt listeført for bevaring.
Galleri
- Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver i hver ende.Foto: Jernbanemuseet (1890).
- Tog på Bryn stasjon, retning Oslo Ø.Foto: Jernbanemuseet (1920).
Kilder
- Bryn stasjon i Oslo byleksikon
- Dovrebanen i Store norske leksikon
- Bryn stasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbanemuseet
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |