323 359
redigeringer
litt mer
Ingen redigeringsforklaring |
(litt mer) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Brannen oppsto nær [[Manufakturhuset (Bergen)|Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvann]]. Den spredte seg mot [[Vågen (Bergen)|Vågen]], der den på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] raste fram til [[Holbergsallmenningen]] og på østsiden fram til [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]]. Det brant i omkring et halvt døgn. | Brannen oppsto nær [[Manufakturhuset (Bergen)|Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvann]]. Den spredte seg mot [[Vågen (Bergen)|Vågen]], der den på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] raste fram til [[Holbergsallmenningen]] og på østsiden fram til [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]]. Det brant i omkring et halvt døgn. | ||
Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes [[Det tyske kontor]], [[Domkirken (Bergen)|Domkirken]], [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]], [[Bergens eldste rådhus|Rådhuset]], Manufakturhuset, [[Bergen | Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes [[Det tyske kontor]], [[Domkirken (Bergen)|Domkirken]], [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]], [[Bergens eldste rådhus|Rådhuset]], Manufakturhuset, [[Bergen katedralskole|Katedralskolen]], [[Bergen bispegård|Bispegården]] og [[St. Jørgens hospital]]. | ||
==Konsekvenser== | ==Konsekvenser== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | ||
[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen etter reparasjoner som kosta over 15 000 daler. Korskirken kunne også restaureres, og prisen der ble på over 11 000 daler. For å finansiere dette måtte alle kirker i landet betale to daler i året i tre år. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705. | [[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen etter reparasjoner som kosta over 15 000 daler. Korskirken kunne også restaureres, og prisen der ble på over 11 000 daler. For å finansiere dette måtte alle kirker i landet betale to daler i året i tre år. Ny katedralskolebygning kom på 3200 daler, og sto ferdig i 1706. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705. | ||
Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. For Holbergs del førte brannen til et sprang i hans skolegang. Fordi | Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. For Holbergs del førte brannen til et sprang i hans skolegang. Fordi katedralskolen brant, ble de flinkeste av elevene dimittert til [[Københavns Universitet]], og Holberg var blant de som brått ble student. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd. | ||