323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Bybrannen i Bergen 1702''' brøt ut den 19. mai 1702, og regnes som den mest ødeleggende brannen i Bergens historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert fl…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | ||
[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. At så mange offentlige bygninger hadde blitt | [[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. Korskirken kunne også restaureres. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705. | ||
Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd. | Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd. | ||