Bybrannen i Fredrikstad 1700: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>21. juni 1700, kun ti år etter den katastrofale [[bybrannen i Fredrikstad 1690|brannen i 1690]], var ilden igjen løs i Fredrikstad. Brannen skal ha brudt ut hos en Marcus Nielsen Hess, sønn av rådmannen i byen. Hendelsesforløpet er lite kjent, men brannen skal ifølge beretninger ha vært eksplosjonsartet. Kun få bygninger sto igjen, men denne gang klarte [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] seg.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[21. juni]] [[1700]], kun ti år etter den katastrofale [[bybrannen i Fredrikstad 1690|brannen i 1690]], var ilden igjen løs i Fredrikstad. Brannen skal ha brudt ut hos en Marcus Nielsen Hess, sønn av rådmannen i byen. Hendelsesforløpet er lite kjent, men brannen skal ifølge beretninger ha vært eksplosjonsartet. Kun få bygninger sto igjen, men denne gang klarte [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] seg.</onlyinclude> | ||
Byen hadde i 1700 ikke noen form for brannredskap, og de mange trehusene som lå tett i tett gjorde at brannen fikk godt tak. Allikevel klarte man å redde de fleste militære bygningene denne gang, blant annet fordi de man sprengte bygninger som lå tett opptil de militære. | Byen hadde i 1700 ikke noen form for brannredskap, og de mange trehusene som lå tett i tett gjorde at brannen fikk godt tak. Allikevel klarte man å redde de fleste militære bygningene denne gang, blant annet fordi de man sprengte bygninger som lå tett opptil de militære. | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2008 kl. 21:32
21. juni 1700, kun ti år etter den katastrofale brannen i 1690, var ilden igjen løs i Fredrikstad. Brannen skal ha brudt ut hos en Marcus Nielsen Hess, sønn av rådmannen i byen. Hendelsesforløpet er lite kjent, men brannen skal ifølge beretninger ha vært eksplosjonsartet. Kun få bygninger sto igjen, men denne gang klarte kirken og hospitalet seg.
Byen hadde i 1700 ikke noen form for brannredskap, og de mange trehusene som lå tett i tett gjorde at brannen fikk godt tak. Allikevel klarte man å redde de fleste militære bygningene denne gang, blant annet fordi de man sprengte bygninger som lå tett opptil de militære.
Kilde:
Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bd. 1, 1960