Bybrannen i Tromsø 1902

Halv fem om ettermiddagen søndag 8. juni 1902 startet det som skulle bli kalt »Den store bryggebrannen» i Tromsø. Den begynte i Julius Bergs bakeri i Skippergata 3 og spredte seg raskt til de nærliggende bryggene; Ebeltofts og Aagaards mot nord og Rye Holmboes mot sør. Brannvesenet rykket ut på få minutter, men fikk en vanskelig oppgave, ilden fikk rikelig næring i tørre trehus, trantønner som sprakk, høy og halm og annet brennbart. Verst var det at vinden økte på til liten kuling fra nord utover ettermiddagen.

Hele bryggerekka fra Aagaard til Stortorget gikk med og det var stor fare for spredning videre sørover. Gnistregnet førte til branntilløp helt oppe i Grønnegata og sør til Prostneset. Den viktigste kampen sto i å redde husrekken mot Storgata og i å hindre brannen å spre seg over Stortorget. Bryggene sør for torget ble antent flere ganger, men hver gang lyktes man med å slokke. Sent på kvelden var brannen under kontroll.

Forholdene tatt i betraktning slapp man billig unna. Det gikk med flere store brygger og noen uthus, men bare ett våningshus fikk større skader.

Brannen skapte tilløp til panikk i byen. Folk flyttet innbo ut på gatene så langt sør som i Sjøgata. Det var masse folk i gatene og avisene skrev om tyveri av både klær og matvarer. En skam for byen, het det.

Etter brannen ble Aagaardbryggene og Ebeltoftbrygga gjenoppbygd av Aagaard. Bispegata ble regulert helt ned til sjøen. Kommunen kjøpte opp tomtene og det meste av det nedbrente arealet ble liggende ubebygd i flere år. Etter hvert ble også dette havneområdet mer utfylt og Havnegata fikk plass nedenfor de gamle våningshusene.

Kilde

N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962.