55 162
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Bydel Bjerke}} | {{forside|Bydel Bjerke}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Refstad Alle TRS.jpg|Refstad allé 2009.|Trond Strandsberg}} | <onlyinclude>{{thumb|Refstad Alle TRS.jpg|Refstad allé 2009.|Trond Strandsberg}} | ||
'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)|Bjerke]], som | |||
'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)|Bjerke]], som har navn etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km². | |||
[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude> | [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude> | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder. | I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder. | ||
De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] ( | De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] (1000–1500) i Kirkens eie. Ved [[reformasjonen]] i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver. | ||
[[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene. | [[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene. | ||
===Nyere historie=== | ===Nyere historie=== | ||
{{thumb|Bredtvet 2.JPG|Kvinnefengselet på Bredtvet | {{thumb|Bredtvet 2.JPG|Kvinnefengselet på Bredtvet.|Ida Tolgensbakk|2010.}} | ||
Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten. | Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten. | ||
Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd. | Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd. | ||
I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet | I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910–1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier. | ||
På 1950-tallet skjøt blokkbebyggelsen fart og forandret miljøet totalt. Med flkere mennesker fulgte nye skoler, kirker, veier, T-bane og busslinjer. | På 1950-tallet skjøt blokkbebyggelsen fart og forandret miljøet totalt. Med flkere mennesker fulgte nye skoler, kirker, veier, T-bane og busslinjer. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
{{thumb|Bjerke Oslo 2012.jpg|Bjerke ved Bjerkebanen i 2012.|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Bjerke Oslo 2012.jpg|Bjerke ved Bjerkebanen i 2012.|Stig Rune Pedersen}} | ||
Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog-og landområder ble trukket inn i byen. | Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog- og landområder ble trukket inn i byen. | ||
Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot. | Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot. | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Bydel Bjerke | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
[[Kategori:Bydeler | [[Kategori:Bydeler]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||