327 573
redigeringer
(lenke mot foreldreløshet) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk») |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|C.M._Havigs_gate_4_Mosjoeen.jpg|C.M. Havigs gate 4.|Zahl|2010}} | |||
'''[[Byflata]]''' (talemål: ''Byflato''; i skrift også: ''Mosjøens byflate'') er et byområde i [[Mosjøen]] og tilsvarer stort sett det som en gang var [[Mosjøen bykommune]]. </onlyinclude> | |||
'''[[Byflata]]''' (talemål: ''Byflato''; i skrift også: ''Mosjøens byflate'') er et byområde i [[Mosjøen]] og tilsvarer stort sett det som en gang var Mosjøen bykommune. | |||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva (Vefsn)|Skjerva]] og ved begynnelsen av [[Vefsnfjorden]]. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med [[Mathias Bruns gate (Mosjøen)|Mathias Bruns gate]] fra Vefsna og til [[Nordlandsbanen]]. | <onlyinclude>Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva (Vefsn)|Skjerva]] og ved begynnelsen av [[Vefsnfjorden]]. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med [[Mathias Bruns gate (Mosjøen)|Mathias Bruns gate]] fra Vefsna og til [[Nordlandsbanen]]. </onlyinclude> | ||
Gatene på Byflata har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest [[Christian Qvale]] (Chr. Qvales gate), lensmann [[Christian M. Havig|Christian Møinichen Havig]] (C.M. Havigs gate) og handelsmann [[Andreas Bech Jürgensen (d.e.)]] (Jürgensens gate). Andre gatenavn viser til historiske personer, som [[Hårek på Tjøtta]] (Håreks gate) og [[Tore Hund]] (Tore Hunds gate). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata. | Gatene på Byflata har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest [[Christian Qvale]] (Chr. Qvales gate), lensmann [[Christian M. Havig|Christian Møinichen Havig]] (C.M. Havigs gate) og handelsmann [[Andreas Bech Jürgensen (d.e.)]] (Jürgensens gate). Andre gatenavn viser til historiske personer, som [[Hårek på Tjøtta]] (Håreks gate) og [[Tore Hund]] (Tore Hunds gate). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata. | ||
Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt [[Sverre Pedersen]] foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst. | <onlyinclude>Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt [[Sverre Pedersen]] foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst.</onlyinclude> | ||
==Bebyggelse== | ==Bebyggelse== | ||
{{thumb|Sjoesiden Mosjoeen.jpg|Sjøsiden Senter.|Zahl}} | |||
Som tidligere by hvis bebyggelse har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som slapp bombeangrep under [[Den annen verdenskrig]], har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Man finner ytterst på vestsiden landskjente [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]], som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet. ''Sentrum'' har en rekke bygg særlig fra og med femtiårene, men også eldre hus. Videre innover finnes hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer i alder, beskaffenhet og størrelse. Der finnes både eldre villaer og arbeiderbebyggelse som rekkehus og blokker. | Som tidligere by hvis bebyggelse har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som slapp bombeangrep under [[Den annen verdenskrig]], har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Man finner ytterst på vestsiden landskjente [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]], som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet. ''Sentrum'' har en rekke bygg særlig fra og med femtiårene, men også eldre hus. Videre innover finnes hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer i alder, beskaffenhet og størrelse. Der finnes både eldre villaer og arbeiderbebyggelse som rekkehus og blokker. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
* [[Byområder i Mosjøen]] | * [[Byområder i Mosjøen]] | ||
* [[Liste over gater i Mosjøen]] | * [[Liste over gater i Mosjøen]] | ||
* [[Centrumskiosken]] | * [[Centrumskiosken (Mosjøen)|Centrumskiosken]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Mosjøen]] | |||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | |||
{{F2}} |
redigeringer